Vår Historie

Trondheim Kokkenes Mesterlaug  ( Ble  høsten 2018 endret til Norske kokkers landsforening – Trondheim )

To fremsynte menn som i 1953 så betydningen av å få samlet kjøkkengefene i Trøndelag i

et eget laug. Rolf Svendsen  og Magne Aakvik var pådrivere for laugsarbeidet i en mannsalder.

Trondheim, 14.april 1953:

For de fleste innbyggerne i Stiftsstaden en . helt grå og vanlig tirsdag. Riktignok

lar våren fortsatt vente på seg, mange har kommentert at det bare var fire plussgrader på morgenkvisten i dag, men ellers er det ikke de helt store hendelsene som diskuteres ute blant folk. Adresseavisen har fortalt om en storbrann i Todalen på Nordmøre, der fire hus ble lagt i aske, og noen er

opptatt av et politisk forslag om bedret

samtrafikk mellom Trondheim og Østersund, og av arbeidet som pågår med å ruste opp og forsterke Bybroa. Den  har skrantet litt i det siste, så både nytt dekke og kontroll av bærekonstruksjonene er på sin plass. I Narvik har trondhjemmeren Arnfinn Bergmann, OL­ mesteren fra Oslo ett år tidligere, igjen vist sin klasse i hoppbakken og vunnet et kveldsrenn. Men egentlig er vintersesongen for lengst over her i Trøndelag, så den helt store interessen har ikke disse sportsresultatene lenger. Nå ser folk fremover til deilige maidager, så skoleslutt og deretter sommerferien.

For to middelaldrende menn er imidlertid denne apriltirsdagen en helt spesiell dag. I lang tid har de stukket sine hoder sammen og diskutert over kaffekopper  og snittet, og på mange søndagsturer i Bymarka, hvordan de skal legge opp det hele, hvem de skal invitere og hva det hele skal munne ut i. Nå menet de å ha det hele klart, og i kveld skal planene de har arbeidet med en tid sjøsettes.

– Ka du tror, Magne, vil dæm bli med på dette tro, undret

den ene av de to mens de spaserer sammen bortover Kongens gate, på vei mot Frimurerlogen.

  • Ja, Rolf’en, dette tror æ bli både velkomment og utfordrende, er

Deretter rusler duoen noen meter i tankefull stillhet, før han som blir kalt Rolf’en stopper opp, tramper skoen lett i fortauet og utbryter:

  • Du har rett, Magne, dette kommer i grevens tid. Det e’

sannelig på tide at vi trår til her oppe i Trondheim også. Søringan træng noen innspill fra andre hold!

Så vandrer de videre, tilsynelatende litt lettere til beins og med adskillig større optimisme. Trappa opp  til hovedinngangen i det staselige murhuset som rommer Frimurerlogen, vegg i vegg med hovedbygningen til Norges Bank, blir tatt med raske, spenstige steg.

Inne finner de veien til peisestuen. Rolf’en leder an. Han er restauratør  i dette bygget, og kjenner det ut og inn  som sin egen bukselomme.

De blir sittende en halvtimes tid for å finpusse de siste detaljer. Blir enige om hvem som skal styre ordet, hvordan de skal legge frem ideen sin, og hvem de ønsker å ha med seg videre nå når det hele blir alvor. Ingen ting synes overlatt til tilfeldighetene når Rolf Svendsen og Magne Aakvik skrider til verket.

De to mennene har forskjellig bakgrunn, men det er også mange likhetspunkter mellom dem. 42 år gamle Rolf  Svendsen er født i Åfjord på Fosen, mens ti år yngre Magne Aakvik kommer fra Lesund i Aure kommune på Nordmøre. Og for ingen av dem var det forutbestemt at de skulle gå kjøkkenveien.

Men at de måtte ut i lønnet arbeid i ung alder, det var selvsagt krav til mange unggutter i de harde 30-årene. Det  å reise ut til sjøs som tenåring var også en naturlig karrierevei. Så de har begge to  fartet opp og ned langs kysten i forskjellige skip i mange år. Og  de har begge studert, arbeidet og gått sin læretid blant Norges fremste

kokkemestere syd for Dovre før de vendte nesen nordover igjen og slo seg ned i Trondheim.

Allerede midt i tenårene hadde eldstemann av dem, Rolf Svendsen, forlatt hjemmet i Åfjord for å prøve lykken til sjøs. Etter noen år på bøljan blå skjønte han imidlertid at han måtte skaffe seg en skikkelig utdannelse om livet skulle by på noe annet enn sjøbein og byssearbeid. At fortsettelsen måtte bli innen kokkefaget, det var det imidlertid ingen tvil om. Den unge åfjordingen hadde et naturlig talent for kjøkkenarbeid, og dette talentet måtte bare få utvikle seg videre. Så  Svendsen dro til Bergen og gjennomførte stuertskolen der

før han gikk videre til hotellfagskolen. Læretid og praksis fikk han ved Britannia Hotel i Trondheim. Et bedre sted å komme til for en ung, fremadstormende kokk fantes neppe, i hvert fall ikke nordenfjelds.

I kveld deltar han på møtet i peisestua som restauratør i Frimurerlogens Restaurant. Men Svendsen er også mye mer enn det.