Tittelfoto: AI-generert
Kokkejakken 200 år
Visste du at det er over 200 år siden Marie-Antoine Carême satte standarden for hvordan en kokk skal være kledd på jobb? Etter en sensasjonell karriere på kjøkkenet hos blant andre keiser Napoleon, den britiske prinsregenten George IV og den russiske tsar Nikolaj I, formulerte han sine egne ideer om hvordan en kokk burde kle seg. En stil som har holdt seg helt frem til i dag.
Kongen av kokker eller kokkenes konge – i Marie-Antoine Carêmes (1784–1833) tilfelle er begge påstandene like gyldige. Han var en av de første som serverte haute cuisine i fine salonger, og ble samtidig en av de aller første ekte kjendiskokkene. Men kanskje er det kokkejakken som har blitt hans mest varige arv.
Øyvind Andersen, nå universitetslektor på Høyskolen i Nord-Trøndelag, medlem i NKL Trondheim, og ekspert på gastronomisk historie, med master i gastronomi, har studert Carême og kokkejakkens historie.
Den hvite kokkejakken tar verden med storm
Det store kommersielle gjennombruddet for Carêmes ideer kom imidlertid ikke før på 1870-tallet, da teknologiske fremskritt i tekstilindustrien gjorde det mulig å masseprodusere klær. Dessverre fikk Carême aldri oppleve hvordan ideene hans spredte seg over hele verden, da han døde bare 48 år gammel. Det hevdes at han døde for tidlig på grunn av dårlig ventilasjon, som ofte var et problem på datidens kjøkken, med røyk og sot fra kullfyrte ovner. Men hans ideer, tegninger og design skulle sette sitt preg på kokkefaget i hundrevis av år fremover – ikke minst på Øyvind Andersen.
– Gastronomisk historie har alltid fascinert meg, og kokkeuniformen har ikonisk status. Jeg er utdannet kokk, og under studiene ble jeg fascinert av hvorfor kokkeuniformen ser ut som den gjør, og hvorfor kjøkkensjefens jakke så annerledes ut enn min. Han hadde hvite knapper, navnet brodert på frakken og andre detaljer som skilte seg fra min. Det lå alltid en antydning om at jeg ikke helt var på hans nivå ennå. På 1990-tallet begynte også norske kokker å eksperimentere med arbeidsklær, som svarte restaurantklær og å bruke kokkeluen på skrå. Jeg husker det var diskusjoner i bransjen om slike nyvinninger egentlig hørte hjemme i faget. Vi hadde jo alltid brukt hvitt, hadde vi ikke?
En studie i hvitt
90-tallet gikk, og Øyvind forlot yrket for å studere ledelse og ta en mastergrad i gastronomi ved Le Cordon Bleu i Australia. I gamle historiebøker oppdaget han både svarte og hvite kokkejakker, og følte at noe ikke stemte.
– Det finnes mange historiske myter og beretninger om at bare de beste kokkene fikk lov til å bruke svarte plagg på kjøkkenet. Et eksempel er den svært interessante kokken og innovatøren Alexis Soyer, som i 1837 ble kjøkkensjef ved Reform Club, en privat herreklubb i London. Klubben og den svartkledde kokken nevnes også i Jules Vernes bok «Jorden rundt på 80 dager».
Segers feiret 200-års jubileet med ny kokkejakke
I over 80 år har Segers arbeidet med å utvikle stilige og funksjonelle arbeidsklær, ofte inspirert av tradisjonen som stammer fra Carêmes ideer. De lanserte også en helt ny jubileumsjakke basert på detaljer fra det mer klassiske snittet.
– Kokkejakken er en unik arbeidsuniform som har en nærmest ikonisk plass i historien. Når den fylte 200 år, var vi spente på å gå tilbake til røttene og se hvordan vi kunne kombinere tradisjon med moderne funksjon. Med vår jubileumsjakke valgte vi ut nøkkeldetaljer fra Carêmes ideer og gav den et klassisk elegant uttrykk, men med dagens behov og bærekraft i fokus, sa Peter Frank, produktsjef hos Segers.
En moderne, bærekraftig vri på en klassisk uniform
Den nye jakken hadde blant annet en eksklusiv, veltilpasset passform med stretch-jersey-detaljer for maksimal komfort.
Andre detaljer, som lav klassisk krage og dobbeltspent front, er også med. Carêmes kuleknapper fra 1800-tallet er derimot erstattet med brukervennlige trykknapper.
– Vi utvidet samarbeidet med tekstilleverandører for å sikre at produktet er laget av bærekraftige materialer. I denne jubileumsfrakken har vi brukt sporbar, resirkulert polyester, Lyocell fra bærekraftig produsert tre og resirkulert bomull. Vi brukte også Tencel, som hjalp oss med å redusere CO₂- og avfallsutslipp, og begrenset hvor mye energi og vann som er brukt i produksjonen, sa Peter.
– Vi tok utgangspunkt i fortiden og la til all vår kunnskap og erfaring om bærekraft og hvordan dagens kokker ønsker å jobbe på kjøkkenet.
Kilde: https://www.segers.com/no-no/blogs/magazine/kockrocken-200-ar
Oversatt til norsk og redigert av NKL.
