KMO var en aktiv forening og allerede i 1935 forelå det første nummer av fagbladet MAT, senere omdøpt til «Kjøkkensjefen».
I 1954 ble så Norges Kokkemesteres Landsforening etablert, i 2018 endret foreningen navn til Norske Kokkers Landsforening
Frem til 1996 ble foreningen drevet gjennom tillitsverv og på dugnadsbasis.
I 1996 etablerte Norges Kokkemesteres Landsforening et eget kontor med en daglig leder til å administrere driften.
Samme år overtok landsforeningen også prosjektet Det Norske Kjøkken. Kontoret holdt til i Måltidets Hus i Stavanger, frem til 1.mars 2018.
Norske Kokkers Landsforenings kontor er nå i Oslo.
I NKLs emblem står det «Arbeid – Håndverk – Kunst».
En av de viktigste sakene i startfasen var å få kokkefaget inn under håndverksloven, noe som lykkes først på 90-tallet.
NKL tok også tidlig opp arbeid med lærlinger og fagskoler, et arbeid som stadig pågår, både i lokale foreninger og i landsforeningen.
Norske Kokkers Landsforening består i 2022 av 23 foreninger fordelt over hele landet.
Antall medlemmer i de forskjellige foreningene varierer veldig fra den minste med 13 medlemmer til den større med 220 medlemmer.
Aktiviteten i foreningen er veldig stor, mer enn 20.000 dugnadstimer i året, og de fleste foreninger har sine egne årlige arrangementer, enten alene eller sammen med NKL.
Av de største og viktigste arrangementene finner vi NKLs Landsmøte, NM i kokkekunst, NM Community Catering, TINE Matcup og Norgescup for kokk- og servitørlærlinger
Historien om NKLs formannsklubbe
Den avbildede formannsklubben har sin egen historie.
Klubben ble overrakt i Trondheim i 1971, av kjøkkensjef Arne Berthelsen, med følgende tale:
«Jeg har i dag den ære å stå for overrekkelsen av et virkelig håndfast symbol til Norges Kokkemesteres Landsforening.
Dette symbolet, en formannsklubbe, er en gave fra det firma jeg arbeider i. På vegne av Toro Næringsmiddelindustri står jeg står overrekkelsen.”
Klubbens hode er firkantet. Den er satt sammen av mange forskjellige elementer.
Elementene er Landsforeningens emblem, de forskjellige laugs byvåpen eller fylkesmerke, to slipte stener og selve skaftet.
Den ene steinen er hentet fra August Escoffiers hjem i Frankrike, og den andre fra Håkonshallen i Bergen.
Escoffier regnes som gastronomiens far og Håkonshallen er én av landets eldste storsaler.
Hallen har rommet mangt et gilde med både gourmeter og gourmander på langbenkene.
Selve skaftet er laget av en gren tatt fra et pæretre i hagen til Paul Schaltenbrands barndomshjem i Sveits.
Alle disse elementene skal symbolisere de ulike felt vårt fag spenner over.
Når det som samlingspunkt for disse elementer er valgt en firkantet form på klubbehodet, er det fordi firkanten, kubusen, fra de aller eldste
tider har vært symbol på et fullkomment, mesterlig arbeid.
Dette er MESTER-kokkenes klubbe.
”Det er mitt håp at denne klubben må brukes myndig, men med ærbødighet,
og at den vil være med å gi respekt til de beslutninger som blir tatt i kokkemesternes landsforening,» sa Arne Berthelsen ved overrekkelsen.
