Kokker har hatt sine foreninger i nær sagt alle land gjennom lange tider. Kjøkkensjefenes forening ble etablert i Oslo i 1934, det som i dag er Norske Kokkers Landsforening Oslo. Det var en aktiv forening fra begynnelsen, og allerede året etter, i 1935, forelå det første nummer av Kjøkkensjefens publikasjon MAT, senere omdøpt til «Kjøkkensjefen». Bladet Kjøkkensjefen ble nedlagt i 2023.

I 1954 ble Norges Kokkemesteres Landsforening etablert. Frem til 1996 ble foreningen drevet gjennom tillitsverv og på dugnadsbasis. En utrolig innsats er lagt ned. Det fins vel knapt et håndverksfag som i løpet av de siste tiårene har markert seg mer enn kokkefaget. Nasjonalt har NKL vist samfunnsengasjement, tatt initiativ og deltatt aktivt i rekrutteringsaktiviteter for kokkeyrket.

I 1996 etablerte Norges Kokkemesteres Landsforening et eget kontor med en daglig leder for å drive foreningen profesjonelt, i takt med tiden. Samme år overtok landsforeningen også prosjektet Det Norske Kjøkken. Kontoret holdt til i Måltidets Hus i Stavanger frem til september 2017.

I september 2017 etablerte Norges Kokkemesteres Landsforening nytt kontor i Oslo, på samme tid ble det ansatt ny daglig leder. I september 2018 byttet Norges Kokkemesteres Landsforening navn til Norske Kokkers Landsforening og endringer av foreningens visuelle identitet fulgte med i endringen.

1. april 2016 ble NKL Young Chefs opprettet, i takt med fokuset i WACS og NKF. NKL Young Chefs ledes av to Young Chefs ambassadører og en mentor i NKLs landsstyre. Fokus er nettverksbygging blant unge kokker, gjennom faglige og sosiale arrangementer, samt å motivere dem til en langt og engasjert medlemskap i Norske Kokkers Landsforening.

Arbeid – Håndverk – Kunst

NKLs emblem bærer ordene Arbeid – Håndverk – Kunst, og en av foreningens viktigste kampsaker tidlig i historien var å få kokkefaget inn under håndverksloven – noe som først ble realisert på 1990-tallet. NKL har også lenge arbeidet for å styrke utdanningen av kokker og servitører, særlig gjennom lærlingeordninger og samarbeid med fagskoler. Dette arbeidet fortsetter aktivt både på lokalt og nasjonalt nivå.

Formannsklubbens symbolikk

NKLs formannsklubbe er mer enn et seremonielt redskap – den har en dyp symbolsk betydning. Klubben ble overrakt til foreningen i Trondheim i 1971 av kjøkkensjef Arne Berthelsen, som da uttalte:

«Jeg har i dag den ære å overrekke et håndfast symbol til Norges Kokkemesteres Landsforening. Denne formannsklubben er en gave fra Toro Næringsmiddelindustri.»

Klubbens hode er firkantet og består av flere elementer som representerer kokkefaget:

• NKLs emblem
• Byvåpen og fylkesmerker fra ulike kokkelaug
• To slipte steiner: Én fra Auguste Escoffiers hjem i Frankrike og én fra Håkonshallen i Bergen
• Skaftet: Laget av en gren fra et pæretre i hagen til Paul Schaltenbrands barndomshjem i Sveits

Hvert av disse elementene symboliserer ulike sider av kokkekunsten, fra håndverkstradisjoner til internasjonal gastronomi. Den firkantede formen på klubbehodet er valgt fordi kuben gjennom historien har vært et symbol på fullkommenhet og mesterlig håndverk.

Ved overrekkelsen avsluttet Berthelsen med disse ordene:
«Det er mitt håp at denne klubben må brukes myndig, men med ærbødighet, og at den vil bidra til å gi respekt til de beslutninger som blir tatt i kokkemesternes landsforening.»