Forløperen til NKL, KMO ble stiftet i 1934, og allerede i 1935 forelå det første nummer av fagbladet MAT, senere omdøpt til «Kjøkkensjefen». I 1954 ble så Norges Kokkemesteres Landsforening etablert. Foreningen ble drevet gjennom tillitsverv og på dugnadsbasis frem til 1996. Da etablerte Norges Kokkemesteres Landsforening et eget kontor med en daglig leder til å administrere driften. Samme år overtok landsforeningen også prosjektet Det Norske Kjøkken. Kontoret holdt til i Måltidets Hus i Stavanger, frem til 1. mars 2018. I 2018 endret foreningen navn til Norske Kokkers Landsforening, og kontoret ble flyttet til Oslo.

I NKLs emblem står det «Arbeid – Håndverk – Kunst». En av de viktigste sakene i startfasen var å få kokkefaget inn under håndverksloven, noe som lykkes først på 90-tallet. NKL tok også tidlig opp arbeid med lærlinger og fagskoler, et arbeid som stadig pågår, både i lokalforeningene og i landsforeningen.

Norske Kokkers Landsforening består i 2023 av 23 foreninger fordelt over hele landet. Antall medlemmer i de forskjellige foreningene varierer veldig fra den minste med 13 medlemmer til den større med 220 medlemmer.

Norske Kokkers Landsforening (NKL) har gjennom flere tiår jobbet aktivt og vært svært opptatt av rekruttering til kokkefaget. Blant flere gode tiltak har kokkekonkurranser alltid vært et viktig verktøy for å skape oppmerksomhet rundt kokkefaget.

Konkurransekultur blant norske kokker
I snart 40 år har NorgesCup vært Kokke-Norges arena hvor fremtidens fremste fagfolk konkurrerer i en prestisjepreget konkurranse for kokkelærlinger. Mange kokketalenter og internasjonale konkurransekokker har startet sin konkurransekarriere her. Christian Andre Pettersen, Øivind Bøe Dalelv, Ørjan Johannessen, Karl Erik Pallesen, Christer Rødseth og Runa Kvendseth har alle deltatt i Norges Cup. Mange tror Runa Kvendseth kanskje kan bli Norges første kvinnelige kokk i Bocuse d’Or.

NM i kokkekunst ble første gang arrangert i 1990. Bent Stiansen ble den første vinneren av NM i kokkekunst for 30 år siden. Bare tre år senere vant Bent Stiansen Bocuse d’Or i Lyon. Historien om Bent Stiansen er unik. Ingen andre norske kokker har hatt en slik sammenhengende suksess. Bent Stiansen har fortjent en stjerne i Guide Michelin de siste 22 årene. Statholdergaarden har skapt et bærekraftig restauranthus med bakgrunn i kokkefaget og prestisjefylte kokkekonkurranser.

En annen viktig konkurranse er TINE MatCup, et samarbeid mellom TINE og Norske Kokkers Landsforening. I snart 15 år har kokk- og servitørelever på Vg2 blitt invitert til å konkurrere. Målet med konkurransen er å motivere unge fagutøvere og styrke rekrutteringen til kokkefaget.

I verdenstoppen
De Norske Kokkelandslagene har siden 1968 utviklet unge kokketalenter til å bli vinnere i de mest betydningsfulle og prestisjefylte kokkekonkurransene verden kjenner; IKA Culinary Olympics, Culinary World Cup, Global Chef Challenge, Global Young Chef Challenge, Nordic Chef, Nordic Young Chef og Bocuse d’Or.

De Norske Kokkelandslagene investerer og avsetter tusenvis av timer til trening og forberedelser. I forkant av mesterskap som IKA Culinary Olympics og Culinary World Cup, bruker De Norske Kokkelandslagene mer enn 22 000 timer for å gjøre seg klare til konkurransen. Dette er en fagdugnad. Kokkene gjør dette på sin fritid, raust støttet av familie, arbeidsgivere og bransjens næringsliv. Når De Norske Kokkelandslagene lykkes, som i år da Kokkelandslaget ble Olympic Winners Over all, er det en seier av dimensjoner for det norske kjøkken som gir økt oppmerksomhet på kokkefaget.

Mange profilerte kokker
På listen over kjente, norske profilerte kokker som har startet sin internasjonale karriere som konkurransekokker på De Norske Kokkelandslagene i IKA Culinary Olympics, finner vi legender, gastronomiske ikoner og gode forbilder innenfor kokkefaget som Paul Schaltenbrand (†), Arvid Skogseth, Eivind Hellstrøm, Arne Brimi, Lars Erik Undertun, Bent Stiansen, Odd Ivar Solvold, Svend Erik Renaa, Terje Næss, Charles Tjessem, Geir Skeie, Gunnar Hvarnes, Sverre Sætre, Kari Innerå, Ørjan Johannessen, Øivind Bøe Dalelv, Geir Magnus Brevik-Svae, Christopher Davidsen, Christian Andre Pettersen og Christer Rødseth.

Eksemplene på suksess i noen av verdens største og mest prestisjefylte kokkekonkurranser, har startet i en nær relasjon til Norske Kokkers Landsforening.

Enorm betydning for det norske kjøkken og matglede
De Norske Kokkelandslagene har i flere tiår hatt enorm betydning for det norske kjøkken. Kokkenes evne til å markedsføre norske råvarer er unik og viser en ektefølt stolthet. Landslagskokkene har satt nye standarder for teknikk og introduserer i sine konkurranser nye og spennende råvarekombinasjoner som utvikler seg videre i kokkemiljøet. Variasjoner av konkurransekokkenes presentasjoner videreføres, da med lokale råvarer eller en personlig signatur.

For mange norske kokker dreier hverdagen seg om servering av dagens måltider i kantiner, personalrestauranter, på institusjoner og i cateringleveranser. Kokkene som jobber på sykehus eller institusjoner sørger for et næringsrikt måltid, og måltidets glede er for mange dagens høydepunkt. Kokkelandslaget Community Catering representerer kokkene i denne bransjekategorien. Landslagskokkene inspirer sine kollegaer og sammen setter de helt nye standarder og bidrar til å løfte måltidet til nye høyder i kategorien.

Innovatører og påvirkere i matbransjen
Den norske matkulturen er sterkt knyttet til en bærekraftig primærproduksjon, unike, rene og naturlige råvarer, foredlet med godt håndverk. I internasjonal målestokk bidrar det til unik kvalitet, rik smak og ærlig identitet. De Norske Kokkelandslagenes fokus på håndverket, samt kunnskap om råvarenes kvaliteter, har ført til utvikling, innovasjon og nye trender. Et godt eksempel på at Kokke-Norge bidrar i matbransjen, er utviklingen av bærekraftkonseptet Stykkevis & Delt, som sikrer utnyttelse av hele dyret med fokus på bærekraftig økonomi og en håndverksmessig foredling av råvarene.

På andre vareområder ser vi det samme. Kokkene er med på utviklingen av porselen og tilbehør i nært samarbeid med leverandørene til bransjen. Porselen og fater er en utrolig viktig del av konkurransekokkenes og kjøkkenets identitet og design. Porselenet skal bidra til at maten presenteres på beste mulige måte. Det har skapt design og produkter som vi finner på det norske markedet i dag.

Næringslivet er opptatt av å samarbeide med kokkene. Konkurransekokkene gir tilbakemeldinger, innspill om produkter som kan forbedres og videreutvikles. Konkurransekokkenes tilbakemelding og senere annerkjennelse av produktet, betyr mye for implementeringen av et nytt produkt i markedet og utviklingen av leverandørens neste generasjon produkter. Her har konkurransekjøkkenet spilt en svært viktig rolle som utviklingsprosjekt og et utstillingsvindu på samme tid.

Viktig bidrag til matnasjonen Norge
Setter man sammen all erfaring, kunnskap, håndverksmessige utførelse og hardt arbeid bidrar kokkekunsten og det norske kjøkken til at Norge blir en mer interessant turistdestinasjon. Norske Kokkers Landsforening og De Norske Kokkelandslagene er klare til å forvalte det norske kjøkken og er overbevist om at økt oppmerksomhet på kokkekonkurranser, bidrar til økt rekruttering til kokkefaget.