Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Halvar Ellingsen var bare 23 år da han ble Norgesmester. I årets finale har vi to 05-ere som har mulighet til å slå rekorden. Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.


TEKSTUTDRAG FRA KJØKKENSJEFEN 2-2022/HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: NKL-ARKIVBILDER


Fra NM I KOKKEKUNST til verdens nordligste Michelin-stjerne

Fra en tidlig start i nordnorsk kokkefag til seier i NM I KOKKEKUNST, og som fersk innehaver av en Michelin-stjerne, har Halvar Ellingsen bygget en karriere preget av målrettet arbeid, faglig tyngde og en kompromissløs kjærlighet til lokale råvarer.

Halvar Ellingsen (født 1986) fikk sitt nasjonale gjennombrudd da han i 2009 vant NM I KOKKEKUNST – og mottok selveste kongepokalen. Seieren gjorde ham til en av de yngste vinnerne i konkurransens historie. NM-seieren plasserte den unge kokken fra Vesterålen i toppen av norsk kokkekunst, og åpnet dørene til et videre løp i den kulinariske eliten. Halvar var utøver på De Norske Kokkelandslagene i de seks påfølgende årene.

– Jeg var veldig opptatt av å konkurrere selv. Men jeg er kritisk til at det brukes så mye tid og penger på konkurranser. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg jobbet gratis for landslaget, og mye av tiden gikk dessuten med til å lage mat som aldri ble spist. Jeg mener at vi må stille spørsmål ved hvor bærekraftig det er å holde på slik, sa Halvar til NKL-bladet Kjøkkensjefen i 2022.

Han trakk frem «Mystery Basket» som et eksempel på en positiv utvikling.
– Her er det jobben man gjør i det daglige som har mest å si for resultatet. Det er ikke nødvendig å bruke mye penger og fritid på å forberede seg til denne oppgaven, påpekte Halvar.
Selv vant han NM I KOKKEKUNST med en «beskjeden» fiskegrateng, med fokus på smak og solide norske råvarer.

Lærerike og travle år

Etter kokkelinjen på Melbu gikk Halvar i lære hos De 4 Roser i Harstad. Så satte han kursen mot hovedstaden, der han skulle bli i mange lærerike og travle år. Halvar jobbet blant annet for Eyvind Hellstrøm på Bagatelle og for Terje Næss da Haga restaurant fikk en Michelinstjerne. Videre gikk turen innom Kulinarisk Akademi, Grefsenkollen, Arakataka, Ylajali og Palace Grill.
– Jeg har vært heldig, for jeg har fått lov til å jobbe sammen med mange flinke og kreative fagfolk som også har vært dyktige læremestre for meg. De som har betydd aller mest for min faglige utvikling er nok Ronny Kolvik, Øyvind Hjelle, Espen Larsen og Even Ramsvik, sa Halvar.

Når han snakker om de ulike stjernerestaurantene han har jobbet for, kommer det ganske raskt frem at Palace Grill-årene var spesielt viktige for utviklingen hans.
– I Palace Grill er det egentlig bare to kokker som står på kjøkkenet og gjør som de vil – uten noen kjøkkensjef. Det er litt som en lekeplass. Her fikk jeg muligheten til å bruke alt jeg hadde lært til da og skape min egen identitet som kokk, forklarte Halvar.

Halvar flyttet hjem til Sigerfjorden i 2015, og kom etter hvert i snakk med Helge Mørck, som er eieren av Kvitnes Gård. Det viste seg at svigersønnen til Helge ønsket å utvikle Kvitnes til en matdestinasjon à la Fäviken i Sverige. Halvar passet perfekt inn i den planen. Ikke bare som kokk, men også fordi det var Halvars tipp-tippolderfar, Christoffer G. Ellingsen, som bygde Kvitnes Gård i 1855. Nå var gården i dårlig stand, og den måtte restaureres før en eventuell restaurant med overnattingsmulighet kunne realiseres der. Det tok nærmere tre år før alt var klart. En kveld i februar 2020 kunne Halvar endelig ønske de første gjestene velkommen. Tre uker senere ble hele landet stengt ned på grunn av koronaviruset.

Lokalmat på ekte

– Til tross for at vi var nedstengt i flere perioder, var ikke pandemien utelukkende negativ for vår del. Den ga oss mye mediedekning, og så var det jo mange pengesterke nordmenn som ferierte i Norge. I løpet av 2020 hadde vi cirka 1600 gjester. Året etter hadde vi 2400 gjester bare i løpet sommeren, fortalte Halvar.

Kvitnes Gård har fått gode anmeldelser, og i perioder har ventelisten for å reservere bord i restauranten vært ekstremt lang. Etter hvert måtte det også opprettes en venteliste for kokker som ønsker å jobbe der.
– Jeg ser at vi tiltrekker oss mange dyktige kokker som har lyst til å komme nærmere råvarene og oppleve noe mer enn bare å stå på kjøkkenet. Hos oss er det et mål at alle ansatte skal jobbe ute minst én dag i uka, enten med gårdsarbeid eller sanking, sa Halvar.
Ventelistene blir ikke kortere nå, når restauranten kan skilte med verdens nordligste Michelin-stjerne! Tildelingen skjedde i København juni 2026.

Kvitnes Gård er selvforsynt med grønnsaker, urter og kjøtt av storfe, sau og gris samt egg fra høns og vaktler. Andre råvarer kjøpes inn fra lokale produsenter i Vesterålen, Lofoten og Senja. Sukker, mel og vin er de eneste unntakene. Halvar er hele tiden på jakt etter nye lokale råvarer. Da han ble portrettert i serien Kokkeliv på NRK, fikk seerne blant annet være med på prøvesmaking av ulike vekster i fjæra og et forsøk på å lage melk av kongler. Det mange ville kalt ugress kan bli til de lekreste retter på Kvitnes Gård, og dersom et dyr slaktes blir hele kroppen utnyttet. Kjøkkensjefen pleier å si at «Kvitnes ble til på grunn av to irritasjoner»:
– Utvanningen av begrepet bærekraft og utvanningen av begrepet lokalmat. Halvar tar begge begrepene på alvor og, som mange vil si, til et nytt nivå. – Når jeg først skal gjøre noe, liker jeg å gjøre det ordentlig, forklarte han.

Sjefen som egentlig ikke vil være sjef, ble tildelt prisen Årets Kjøkkensjef 2021 fra NKL, nettopp for etableringen av Kvitnes Gård.
– Det er alltid stas å få priser. Men det er ekstra stas å få en pris fra sine egne. Jeg synes det er stort av NKL å gi denne prisen til nettopp meg, for vi har jo hatt noen runder, sa Halvar Ellingsen.

Endring av konkurransemodellen

NKL gjør endringer ift ressursbruk og bærekraft, som Halvar tidligere kritiserte. Vi ønsker å redusere det totale omfanget for hver enkelt deltager i nasjonale elitekonkurranser. Den nye konkurransemodellen vil gjøre at belastningen på deltakerne vil bli redusert. Vi gjør konkurransen økonomisk tilgjengelig for flere faglærte kokker. Vi behovet for et stort team rundt hver enkelt konkurransekokk, noe som reduserer belastningen for deltageren og arbeidsgivere under forberedelsene. Vår bransje trenger kokkene på jobb! NM I KOKKEKUNST skal være en bærekraftig konkurranse med mindre matsvinn, kortreiste råvarer, lavere energiforbruk – et redusert klimaavtrykk.

NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.