Look to Denmark – Helge Johansen
Neste år er Norske Kokkers Landsforening 70 år. Det vil bli markert ved flere anledninger i 2024. Landsmøtet i Trondheim 8-10. mars vil bli et av arrangementene der NKLs 70-års jubileum skal markeres. I anledning jubileet har KJØKKENSJEFEN snakket med tre tidligere presidenter for å få frem litt av historien til NKL.
TEKST: ODDBJØRN ROKSVAAG
(Tittelbildet: Norges ambassadør til Luxembourg, Martin Sørby og Helge Johansen under VM i 2018.)
Helge Johansen er i dag pensjonist og bor i Modum. Han tok sitt fagbrev i 1975. Prestasjonen var så solid at han også fikk diplom fra Nordisk Kjøkkensjef Federation som beste kokkelærling. I et langt liv i bransjen har han vært innom alle aspekter på kjøkken og restaurant som kjøkkensjef, restaurantsjef, direktør, egen restaurant, lærer, kantinebestyrer, headhunter i Adecco og drift av egen bedrift. Karrieren ble avsluttet med 17 år på Oslo Kongressenter der han i perioden jobbet som kjøkkensjef, food- and beverage manager og kongressjef. I tillegg har han hatt en rekke lokale og regionale verv i kokkebransjen.
Helge Johansen var visepresident i perioden 2015 til 2017 og president fra 2017 til 2020. Han var den første presidenten etter at organisasjonen endret navn til Norske Kokkers Landsforening.
– Hva var de tre viktigste sakene da du var president?
– Den største og mest kontroversielle saken var navneendringen i foreningen. Svein Magnus Gjønvik hadde ideen. Han skal ha honnør for både ideen og alt bråket som oppsto, sier Helge og ler. Samtidig understreker han at det var tvingende nødvendig å få gjort noe.
– Det var ikke mange kokkemestre igjen og med det nye navnet, så favnet vi mye bredere.
Helge var også aktiv i å opprette det nye kokkelandslaget Community Catering. Han syntes det var veldig interessant å få med også den delen av bransjen inn i De Norske Kokkelandslagene.
Han var også veldig opptatt av å skape et mer solid økonomisk fundament for foreningen. Økonomien kunne svinge mye fra år til år, basert på om det var konkurranseår eller ikke.
– Min kongstanke var at vi måtte ha et økonomisk fundament i bunnen, uavhengig om det var konkurranseår eller ikke. Alle bedrifter bør ha som mål at de kan legge ned og ha råd til en styrt avvikling. Man må sette av nok midler til å kunne styre mot nedleggelse hvis det verste skulle skje. NKL begynner å bli såpass store at det ligner på en middels stor bedrift. I dette arbeidet var det nødvendig å styrke båndet til samarbeidspartnerne. Det gjorde at vi gikk bort fra å kalle dem sponsorer til å kalle dem partnere.
– En annen kontroversiell avgjørelse var å flytte administrasjonen fra Stavanger til Oslo. Det ser jeg klare fordeler med, og med Espen A. Wasenius som ny daglig leder, har NKL blitt sentrale i mye av det som skjer i matbransjen. Espen er en solid fyr som har bidratt sterkt til dette. Det har også de til enhver tid sittende styrer gjort. Jeg har ikke vært alene om noe av dette.
– Hva var din fanesak i din presidentperiode?
– Nummer én var rekruttering, både av nye kokker og nye medlemmer til foreningen. Jeg må også ta med arbeidet med å få samkjørt foreningen nasjonalt og lokalt. I tillegg jobbet jeg mye for å etablere Årets Young Chef, både i Norge og Norden.
– Hva gledet du deg mest over i din periode?
– Det er uten tvil OL-gullet til De Norske Kokkelandslagene senior i Stuttgart i februar 2020. Det var euforisk. Opplevelsen ble ikke mindre av sammenlagt sølv til juniorlaget og en femteplass i den første konkurransen for Community Catering-laget. Når det er sagt, så synes jeg at min presidentperiode var en eventyrreise med ASKO Servering Norgescup, Tine Matcup, NM, VM, OL, alle landsmøtene, de regionale møtene, styremøter både i NKL, Stiftelsen for rekruttering til restaurant- og matfag og i Nordisk Kjøkkensjef Federation, presidentmøter i Europa og verdenskongress i Malaysia.
– Hva mener du blir viktig for at NKL skal lykkes i fremtiden?
– Det het en gang «look to Norway». Jeg tror nå at Norge må se i en annen retning. Det er tid for «look to Denmark». Danmark har organisert sin kokkeforening på en helt annen måte enn NKL. De har skilt ut en profesjonell del som jobber med samarbeidspartnere og kokkelandslag. Og så har de en foreningsdel. Presidenten i foreningen sitter i styret i den profesjonelle organisasjonen. Daglig leder er leder for den proffe organisasjonen, mens presidenten er sjefen i foreningen. Det overføres penger til foreningen og organisasjonssiden fra den proffe organisasjonen.
– Jeg tror at hvis NKL skal overleve, så må det jobbes regionalt og nasjonalt på organisasjonsnivå. Landslag og samarbeidspartnerne må danne en ryggrad i proff-avdelingen. Jeg mener ikke at NKL ikke er proffe i dag, men vi må bli enda mer profesjonelle for å overleve.
– Det jobbes utrolig bra i de aller fleste foreninger rundt omkring og med gode resultater. Men det er likevel viktig å se til Danmark. De har lyktes med sin organisering, men det rokker ved noen grunnvoller i en organisasjon. Første steg på veien var de gjennomførte vedtektsendringen i NKL, men det er fortsatt mye igjen.
– Nå må ungdommen overta og «look to Denmark», avslutter Helge Johansen.