–JEG ELSKER Å VÆRE KOKK

Runa Kvendseth (25) er et kokketalent av de sjeldne, og nå sikter hun seg inn mot “den ultimate utfordringen”. Første stopp på veien er Årets Kokk i september.

– Jeg liker å være sammen med venner og gjøre alle de tingene som det er vanlig å gjøre når man er 25 år. Men akkurat nå går det meste av tiden min med til å planlegge Årets Kokk, forteller Runa Kvendseth, som til høsten skal delta i den norske kvalifiseringskonkurransen til Bocuse d’Or for tredje gang. I 2019 var hun med som commis for Håvard Werkland. To år senere stilte hun som kandidat selv, noe som resulterte i en sterk tredjeplass og bærekraftsprisen. Årets Kokk 2023 finner sted i Stavanger Konserthus 18. september. Vinneren blir som kjent Norges kandidat i Bocuse d’Or Europe 2024 i Trondheim, og de ti beste derfra går videre til verdensfinalen i Lyon året etter. Runas mål er å bli en av disse ti. Klarer hun det, vil hun også bli Norges første kvinnelige representant i Bocuse d’Or.
– Det er definitivt et mål, men det viktigste er å være en god representant for Norge, uavhengig av kjønn, understreker Runa.

Vil bli så god som mulig
I 2021 var hun både den yngste deltakeren og den første kvinnelige deltakeren på åtte år i Årets Kokk. “Runa (23) mot gutta”, lød overskriften på VG Nett den gang. Heller ikke i år er det noen andre kvinner blant kandidatene til Årets Kokk, men det tar Runa selv med knusende ro.
– Konkurransedelen av bransjen er helt klart mannsdominert, men det har aldri vært noe problem eller skapt noen utfordringer for meg. Jeg tenker generelt ikke så mye over om folk i bransjen er menn eller kvinner, sier hun.
– Hvorfor har du lyst til å delta i Bocuse d’Or-finalen?
– Jeg elsker å være kokk, og jeg har lyst til å bli så god som mulig. Gjennom å delta i konkurranser utvikler man seg på flere måter enn om man bare står og jobber i et restaurantkjøkken. Jeg synes at det er supergøy å konkurrere og være i et miljø der jeg kan lære av de aller flinkeste. Bocuse d’Or ser jeg på som den ultimate utfordringen, sier Runa, som til tross for sin unge alder har opparbeidet seg mye konkurranseerfaring.

Fikk blod på tann
I utgangspunktet tenkte hun riktignok at “kokkekonkurranser er sikkert ikke noe for meg”. Men tre uker inn i læretiden ved Statholdergaarden trengte de en person til å delta i NM for lærlinger. Runa stilte opp, og etter en kvalifiseringsrunde gikk hun og lagkameraten videre til finalen, som de vant.
– Da fikk jeg blod på tann, forteller Runa, som stilte opp året etter også, og vant igjen. I 2017 tok hun sølv i NM i kokkekunst, i 2018 var hun med på å ta VM-bronse med Kokkelandslaget junior, og de siste årene har hun altså deltatt som både commis og utøver i Årets Kokk. I fjor ble Runa Kvendseth tildelt KokkeKarlas stipend, og i februar i år ble hun tildelt Paul Schaltenbrands legat av Norske Kokkers Landsforening.
– KokkeKarlas stipend skal jeg bruke på å reise rundt i landet og bli bedre kjent med norske matprodusenter. Paul Schaltenbrands legat er også penger som jeg kan bruke på å utvikle meg faglig, og det gjør selvfølgelig at veien opp til toppen av pallen i Årets Kokk blir litt kortere, sier hun.

Cupcakes og Beef Wellington
– Hvordan havnet du egentlig på denne veien? Hvorfor bestemte du deg for å bli kokk?
– Jeg har alltid vært glad i å være på kjøkkenet, og som barn likte jeg spesielt godt å bake. Familien min har spist mye cupcakes opp igjennom årene, for å si det sånn. Jeg bakte også mye sammen med farmoren min, og jeg bestemte meg etter hvert for å bli konditor. Jeg følte meg helt sikker på at det var det jeg ville, selv om ingen andre i familien min jobber i matbransjen. Det var heller ingen andre i klassen min på ungdomsskolen som skulle begynne på restaurant- og matfag. De aller fleste valgte studiespesialisering.
– Så du tok et litt uvanlig valg?
– Ja, rådgiveren på ungdomsskolen trodde faktisk at jeg hadde gjort en feil. Jeg har aldri hatt noe problem med å klare teoretiske fag, men jeg hadde et sterkere ønske om å jobbe med mat, og i dag er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg valgte som jeg gjorde.
– Hvorfor endte du opp som kokk, og ikke konditor?
– Da jeg hadde begynt på restaurant- og matfag fikk jeg høre at det var lurere å velge kokkefaget enn konditorfaget fordi det er mer å lære i kokkefaget. Så var det en lærermiddag der vi fikk servert Beef Wellington, og det avgjorde saken. Det smakte så godt, at jeg tenkte:  “Jeg må bli kokk, for dette må jeg bare lære meg å lage”, forteller Runa.

Klassisk storesøster-type
Etter læretiden og en stund som ansatt ved Statholdergaarden begynte hun å jobbe i Park 29. Deretter flyttet Runa fra hjembyen Oslo til Trondheim, hvor hun fikk være med på å åpne Speilsalen ved Britannia Hotel. Så dro hun til Stavanger og jobbet to år i Sven Erik Renaas Michelin-restaurant RE-NAA. Og siden august i fjor har hun vært ansatt i Restaurant Söl i samme by.
– Söl er en litt annen type restaurant enn de jeg har jobbet i tidligere, men jeg trives veldig godt,  sier Runa. Restauranten er ikke oppkalt etter kokkenes søl på kjøkkenet, men etter den spiselige og næringsrike rødalgen søl. Bærekraft er et viktig stikkord for Restaurant Söl, og grønnsakene får som regel spille hovedrollen i rettene. Til maten serveres naturvin, egenproduserte juicer og øl fra mikrobryggerier.
– Jeg mener at fremtidens mat må være mest mulig bærekraftig, og jeg tenker at vi alle bør forsøke å gjøre noen små endringer i den retningen, sier Runa. Som den eldste i en søskenflokk på fem har hun lang erfaring i være et forbilde og en ansvarlig leder.
– Jeg merker at jeg har med meg disse trekkene fra barndommen, og den siste tiden har det nok blitt mer og mer tydelig. Det er faktisk ganske mange som har sagt at jeg er en klassisk storesøster-type, ler Runa, som trives med å lede andre.

Mye hemmelighold
I disse dager blir hun imidlertid mest utfordret på egenledelse.
– Det er en annen ting man får god trening i gjennom å delta i Årets Kokk. Denne konkurransen krever enormt mye forberedelser. Det blir nesten som å være en toppidrettsutøver, sier hun.
– Hva er dine viktigste styrker, hvordan skal du klare å slå konkurrentene dine i år?
– Hvis jeg skal være litt smart, så bør jeg nok ikke si noe om det her. Det er generelt veldig mye hemmelighold rundt Årets Kokk-konkurransen.
– Ok. Men hva er hemmeligheten bak talentet ditt? Hvordan har du klart å bli så flink?
– Jeg tror at det handler mye om det som jeg har nevnt tidligere også; at jeg bare elsker å gjøre det jeg gjør. Jeg var aldri i tvil om at det var mat jeg ville jobbe med, og jeg har aldri hatt noen back up-plan.
– Det er tydelig at du har valgt riktig yrkesvei, men hva liker du minst ved å være kokk?
– Hva liker jeg minst?! Alle yrker har sikkert et forbedringspotensial, men selv opplever jeg egentlig ingen direkte ulemper ved å være kokk… Nei, jeg synes faktisk at livet som kokk er helt herlig!

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN