På restaurant- og matfag hører man om elever som har fått beskjed om at her kan du være om du kan smøre brødskiver. Det er for lave ambisjoner på vegne av den norske matkulturen og fremtidens kokker. Flere må velge og bli kjent med mulighetene som finnes.

TEKST: MARGRET HAGRUP, STORTINGSREPRESENTANT (H)

Da må vi stille høyere krav til rådgiverne i skolen. Matfagene handler om å lære ulike teknikker og metoder i produksjon, om servering av mat og hvordan foredle råvarene og utnytte ressursene på en bærekraftig måte.

Et norsk mateventyr startet i Lyon i 1987, da Arne Brimi deltok i den første utgaven av Bocuse d`Or Norge har siden den gang vært en viktig nasjon i konkurransen, noe som har betydd mye for norsk matkultur, for rekrutteringen og for Norge som salgsvare. NorgesCup er en annen viktig arena, hvor fremtidens fagfolk konkurrerer i en prestisjepreget konkurranse for kokkelærlinger. Mange kokketalenter og internasjonale konkurransekokker har startet sin konkurransekarriere her.

Bak alle medaljevinnerne etter 1987 finnes en underskog av kokketalenter. Det gjør at vi kan nyte godt av flotte råvarer, lekkert tilberedt, på flere gode restauranter rundt omkring i landet vårt.
I dag er norsk kokkekunst i verdensklasse, og få har bedre forutsetninger for å løfte norsk matkultur enn kokkene våre. Samspillet mellom Norske Kokkers Landsforening og Stiftelsen Norsk Mat betyr mye for omdømmet og rekrutteringen til kokkeyrket.

«De løfter det som foraktfullt har blitt omtalt som pinsettmat, til stadig nye høyder.»

Det har lenge foregått en stille matrevolusjon i landet vårt, hvor råvarer i verdensklasse produseres på steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det er et finmasket samspill som skaper matkulturen vår, hvor bøndene og produsentene spiller en viktig rolle. De produserer og foredler råvarer av høy kvalitet, med god dyrehelse og lite bruk av antibiotika og sprøytemidler.

De som jobber i bransjen vet at bonden trenger kokken, og motsatt. Bonden produserer noe kokkene vet å løfte frem. Kokkene har kunnskap om hvordan å tilberede mat fra bunnen av, fremme bærekraften og formidle viktig kunnskap om mat, kultur og god folkehelse.

Tidligere ble de fleste oppdratt av Ingrid Espelid Hovig, som i beste sendetid inspirerte generasjoner til å utforske norske mattradisjoner. I dag er det en rekke forbilder som viser vei, og det finnes knapt den TV-kanal som ikke har programmer som handler om mat i en eller annen variant.

Vi trenger rollemodeller som går foran.
Velger du kokkeyrket får du en jobb du kan ta med deg i hele verden. Enten du er institusjonskokk, eller kokk på en restaurant med stjerner, formidler du opplevelser til folk rundt deg. God ernæring er minst like viktig som god legebehandling, og institusjonskokkene spiller en betydelig rolle for trivselen i helsevesenet. Kokkene på våre fremste restauranter øker verdien på norske råvarer, og løfter bondens arbeid. Fra jord og fjord til bord. Fra hode til hale.

Historien om Norge er allerede i våre hjerter, og har alle forutsetninger for å erobre verden og ta større plass rundt middagsbordene. Der spiller restaurant- og matfagene en avgjørende rolle.