Forslag til ny opplæringslov av 2024
Tekst: Kyrre Dybdal, President Norske Kokkers Landsforening
Hvis loven trer i kraft slik den nå er presentert, er vi bekymret for fullføringsgraden. Hvem skal ta seg av og følge opp ungdommene som har startet sin ferd inn i en arbeidskarriere? Hvor mange faglærte innenfor våre fag vil komme ut i andre enden? Ungdommene kommer nå fra skoleverket der de i større grad enn tidligere må tilpasse opplæringen til hver enkelt elev med ekstra trygghet og ressurser. Ungdommene trenger tett oppfølging og tilpasset forutsigbar organisering. Lovforslaget svekker fagopplæringen i bedrift fordi den legger opp til at opplæringskontorene mister sin rolle som en anerkjent og velfungerende part i fagopplæringen.
Etter en verdensomfattende pandemi har vi sett en brutal utvikling hos ungdommene som har tilbragt deler av ungdomstiden sin i karantene. Psykolog Lars Halse Kleppe har fulgt et utvalg ungdommer tett gjennom pandemien. Han frykter at de verste konsekvensene av pandemien ligger foran oss i det han beskriver som en skremmende utvikling. Særlig ser han dette hos ungdommene som startet videregående opplæring høsten 2022. Dette er ungdommer som etter planen skal ut i fagopplæring Vg3 høsten 2024 når ny opplæringslov trer i kraft. Kan vi tillate det? At de som så vidt har kommet seg gjennom videregående 1 og 2 med tett oppfølging fra lærere, i tillegg til kontinuerlig søkelys på folkehelse og livsmestring, skal vi la dem ta fatt på sine to siste år av fagopplæringen uten god støtte fra faglig sterke og støttende voksne?
Det er ingen fylkeskommune som vil ha kapasitet eller ressurser til å følge opp tusener av lærlinger og lærekandidater i bedrift når de ikke klarer å ta vare på dem de har i dag. Vår erfaring er at lærlinger som i dag er under fylkeskommunen ikke får oppfølging som kvalitetssikrer opplæringen i bedrift og fylkeskommunen ser ikke om det må settes inn tiltak hvis det trengs. Vi ser åpenbare negative konsekvenser dersom lovforslaget trer i kraft. I verste fall vil fullføringsgraden synke drastisk, noe som på sikt vil koste samfunnet dyrt. Vi snakker mange millioner i sosiale utlegg som kunne vært unngått dersom vi setter inn ressursene der de trengs, for det kommer det til å være behov for også inn i framtiden.
Regjeringen uttalte i 2022 at de bevilget midler til tettere oppfølging i årene på yrkesfag og i læretiden i bedrift, samt at de skal satse på kvaliteten i yrkesfagopplæringen. Målet var at flere skal fullføre videregående opplæring og ta fagbrev, og at flere voksne tar fagbrev. Samtidig var de bekymret for at mange stod uten læreplass. Opplæringskontorene bidrar i dag til oppfølging og kvalitetssikring av fagopplæringen på en måte som den enkelte bedrift vanskelig kan klare uten opplæringskontorenes involvering. Svært mange lærebedrifter er små bedrifter med et fagopplæringstilbud som er smalere enn bredden som kreves av læreplanene. Her fyller opplæringskontorene med sin oppfølging og sine kurspakker i stor grad alle hullene. Opplæringskontorene bidrar også sterkt til formidling av læreplasser på en slik måte at lærlingen og bedriften matcher godt fra dag én. Fordi opplæringskontorene har kontrakten med lærlingen, er de også i stand til å finne en alternativ lærebedrift dersom lærlingen ikke trives i en bedrift. Dette øker fullføringsgraden. Å formidle lærlinger til bedrifter uten nærhet til en videregående skole er opplæringskontorene også gode på. Lovforslaget snakker regjeringens tidligere uttalelser og bevilgninger midt imot.
På den andre siden er det endringer i Opplæringsloven som er av det positive, sett fra et yrkesfagperspektiv:
Dette er store og viktige utvidelser av elevers rettigheter, den enkelte gis flere muligheter til å kvalifisere seg for arbeidslivet. For samfunnet er det lønnsomt at flere fullfører og kommer ut i arbeidslivet. For bedriftene er det nødvendig.
Viser til:
KSU.NO – Ny opplæringslov – en tragedie for fagopplæringen!
https://www.lnu.no/wp-content/uploads/2023/03/Koronarapport-2023.pdf