Fra konkurransekokk til tv-kjendis
TEKST: HANNE MARIA WESTEREN FOTO: INA WESENBERG
Det siste året har Christer Rødseth vært gjestekokk i God Morgen Norge flere ganger, og nylig ble det kjent at han frem til våren skal være fast mandagskokk i det populære tv-programmet.
– Det er ærefullt, fantastisk, og noe jeg rett og slett er veldig ydmyk for. Jeg synes det er ekstremt artig å jobbe med tv, spesielt når det går bra, sier han.
Christer forklarer at det å lage direktesendt tv også er krevende fordi det ikke er noen rom for å gjøre feil.
– Du må prestere på topp akkurat der og da. Det samme gjelder jo for kokkekonkurranser, og derfor har jeg god nytte av all konkurranseerfaringen min i tv-jobbingen.
Christer har alltid likt å konkurrere, og derfor bestemte han seg tidlig for å prøve å få en plass på Kokkelandslaget. Han begynte som oppvaskhjelp for laget da han var 16 år og fremdeles gikk på Sørumsand videregående skole. I 2011 kom det unge talentet selv inn på Juniorlandslaget, der han etter hvert ble kaptein. Og noen år senere gikk han rett over i rollen som kaptein på seniorlandslaget. Nå er det imidlertid klart at Christer Rødseth gir seg som landslagskokk etter ti år.
– Det er selvsagt litt vemodig, for det har vært ti fantastiske år. Jeg har virkelig kost meg med alt jeg har fått være med på. Samtidig har det vært ti intense år uten noe særlig fritid. Jeg har kjørt på som f***, og etter hvert har det blitt altfor mange andre prosjekter i tillegg. Nå vil jeg faktisk prøve å bli flinkere til å ta det med ro innimellom. Dessuten er jeg i ferd med å gå over i en litt annen rolle. Fremover har jeg lyst til å være en inspirator for andre. Og selv om jeg nå gir meg på landslaget, ønsker jeg fortsatt å være et godt forbilde for andre unge kokker.
– Hva har kokkekonkurranser og De Norske Kokkelandslagene betydd for karrieren din?
– Alt! Eller det vil si, jeg har jo jobbet veldig hardt for å komme dit jeg er i dag. Jeg har også grepet alle mulighetene jeg har fått. Men mange av disse mulighetene har jeg nok fått nettopp fordi jeg var medlem av Kokkelandslaget og deltok i store konkurranser. Så karrieremessig har jeg veldig mye å takke NKL og De Norske Kokkelandslagene for.
– Hva har du ellers fått ut av din karriere som konkurransekokk?
– Jeg har lært ekstremt mye, og jeg har fått oppleve veldig mange spennende steder i verden. Men noe av det mest verdifulle er nok alle de unike vennskapene jeg sitter igjen med.
– Hvilken betydning tenker du at kokkekonkurranser har for det Det Norske Kjøkken og bruken av norske råvarer?
– Konkurranser som Årets Kokk og konkurransene som Kokkelandslagene deltar i skaper nye trender som ikke bare gjør seg gjeldende i Norge, men også internasjonalt. Kokkelandslagene er i stor grad med på å løfte frem norske råvarer i utlandet. For eksempel ble Livèchekylling fra Østfold kjent for mange flere da Kokkelandslaget brukte denne råvaren i en stor internasjonal konkurranse for noen år siden.
– Hva mener du skal til for å oppnå økt rekruttering til kokkefaget?
– Jeg har ikke opplevd problemer med rekruttering selv. På Vaaghals er vi veldig heldige sånn sett. Men jeg vet at det er et generelt problem i bransjen. Jeg tror at det er viktig å vise frem de positive sidene ved yrket, men samtidig være ærlig på at alt ikke er like fett og kult. Det er jo slik det er i de aller fleste yrker. Når det gjelder det positive ved kokkeyrket, så vil jeg trekke frem at det er et fantastisk levende og variert arbeid. For meg har det å lage mat alltid vært skikkelig, skikkelig gøy. Jeg synes også at det er gøy med kveldsarbeid! Det å se at gjestene velger å komme til akkurat min restaurant, og at de får en god opplevelse der, gir meg enormt mye glede. For å oppnå økt rekruttering tror jeg ellers at det er viktig å fortsette å spre matglede til folk, og jeg håper selvsagt at jeg kan bidra med det fremover.
– Hvorfor valgte du selv å bli kokk?
– Jeg begynte å drømme om å bli kokk i veldig ung alder, og noe av æren for at jeg valgte å følge den drømmen må tilskrives bestemoren min og onkelen min. Da bestemor lot meg få være med på kjøkkenet som femåring var jeg helt i himmelen. Senere var det stor stas da jeg fikk lov til å være med onkelen min på jobb i et cateringfirma.