Tilbake

Under er innlegg fra Eva Danielsen som oppfordrer alle laug til å engasjere seg i debatten:

https://www.udir.no/globalassets/filer/samlesider/fagopplaring/tilbudsstruktur/faglig-rad-for-restaurant–og-matfag.pdf

Alle som vil kan gå inn å uttale seg på en slik høring. Jeg håper også at NKL og laugene vil engasjere seg. Det betyr ikke at dere trenger å være av samme oppfatning som meg, det viktige er at vi engasjerer oss.
Det er mange positive endringer som er foreslått, men jeg syns ikke noe om navne endringen som er foreslått i forbindelse med at Institusjonskokkefaget bør bytte navn til ernæringskokk?
«Navnet skjemmer ingen» Jeg tror ikke navnet er avgjørende for rekrutteringen til faget, og det er grunnen som er oppgitt her.
Jeg syns derimot at det kanskje er unødvendig med to kokkefagbrev?

Hvis vi bytte navn…hva da med storhusholdningskokk?

Institusjonskokk er beskrivende mht arbeidsplasser. Et innarbeidet navn som henviser til arbeidsstedet og den kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb på det stedet!
Ved et navnebytte må man starte helt på nytt å bygge opp referanser til det i samfunnet.
Hvor jobber en ernæringskokk?
Betyr det det samme som at hotell og resturantkokker ikke kan noe om ernæring?
Skal det hete restaurantkokk også? Eller pinsettkokk?
Alle elver følger samme opplæringsplan og læremål i vg1 og vg2.
Restaurant kokker skal også forholde seg til kundegrupper i alle kategorier både spesialkost, religiøse spiseskikker, dietter osv., akkurat som institusjonskokker.

Å kalle dette ernæringskokker er lite tjenlig for faget vårt. Hva kan egentlig en kokk om ernæring utover det grunnleggende?
Jeg er sikker på at mange av dere som leser dette ville slitt om dere fikk ernæringsansvaret for et annet menneske, men derimot å tilberede næringsrik og riktig kost etter en veiledning ville vi klart.
Begrepet ernæring:
Kunnskap om matinntak og matvarenes sammensetning og næringsverdi
Egenskaper ved energigivende næringsstoffer
Egenskaper ved ikke-energigivende næringsstoffer
Stoffskifte – næringsstoffenes opptak, omsetning og lagring i kroppen
Fysiologi – næringsstoffenes funksjon i kroppen
Næringsbehov ved ulike tilstander (bl.a. vekst, graviditet, amming, underernæring, overvekt, ulike sykdomstilstander etc.)
Alt dette inngår i læreplanen for RM fag skal innlæres av så vel restaurant kokker som institusjonskokker!
Elevene går i felles klasser på både vg1 og vg2, de har samme kunnskap og kompetanse når de går ut av vgs.

Alle elever/lærlinger (og andre nyansatte i en bedrift) må lære rutiner, prosedyrer og teknikker på det stedet de skal begynne å jobbe. Uavhengig om det er et hotell, en restaurant eller en institusjon når de begynner sin læretid. De som allerede jobber i institusjoner får også sin veiledning i forhold til ernæringsspørsmål fra en med universitet og høyskoleutdanning. De er disse som sitter med det overordnede ansvaret for kosttilrettelegging for brukere som trenger spesialkost.

Ernæring er et helt eget felt som krever dypere kunnskap og som hele tiden er i utvikling etter hvert som forskere løser flere gåter. Det er derfor ernæring er et eget fag på universiteter og høyskolenivå.

Skal vi endre noe bør gå motsatt vei mot en felles betegnelse KOKK, det vil være samlende i stedet for splittende. Vi skal drive med omdømmebygging og heve fagstatusen og da bør vi begynne i egne rekker med å samle, ikke splitte.

I videreutdanning har vi dietetikere og ernæringsfysiologer, her er det lagt vekt på spesialkompetanse. Disse faggruppene har som ansvar å sette sammen kost etter brukernes behov.
Vi gir vel ikke «spesialkompetanse «i den forstand i videregående skole på samme måte?
I EU direktiv er vi pålagt å allergenmerke.
Tidligere var det institusjonskokken «privilegie» å være spesialist på spesialkost og dietter. I dag er dette et KRAV til alle.
Da ser jeg rett og slett ikke noen fordeler med å endre navn vist det ikke er for å slå sammen fagene!
En sammenslåing av fagene vil være mer fornuftig når vi tenker fremover.
En ting er at restaurantkokker skal ha kunnskap om ernæring og spesialkost men det hadde vil ikke skadet institusjonskokken som skal ha maten som medisin, å legge opp, garnere og dekorere maten slik at den blir mer innbydende for pasienter og brukere å innta?
Kravene fra brukere i institusjoner vil øke med årene da nye generasjoner blir deres beboere og pasienter.

Eva Danielsen

Kokk og institusjonskokk