Tilbake

Da Harald Osa ble medlem av Kokkelandslaget i 1986 sto utenlandske mattradisjoner høyest i kurs. Men han og de andre landslagskokkene fremhevet norske råvarer i internasjonale konkurranser, og etter hvert snudde trenden.

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN FOTO: GEIR HASLE

Harald Osa (62) har ikke noe godt svar på hvorfor han valgte å bli å bli kokk, men understreker at han aldri har angret på valget. CV-en hans er full av spennende jobber og fine utmerkelser. Han har jobbet for prisbelønte restauranter i inn- og utland, konkurrert med Det Norske Kokkelandslaget i veldig mange år, skrevet bøker om norsk matkultur, ledet oppbyggingen av Gastronomisk Institutt, og til og med vært med i en tv-serie.

– Jeg har vært så heldig at jeg aldri har behøvd å søke på jobber, forteller Osa, som i dag er sjef for forskning og utvikling i Bama Gruppen i Oslo.

For sitt arbeid og engasjement har Osa blant annet fått André Enghs Gullnål (Norges Kokkemesteres Landsforenings høyeste utmerkelse) og Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Og som medlem, lagleder og manager av Det Norske Kokkelandslaget har han vært med på å ta medaljer i flere Kokke-OL.

– Jeg ble tilbudt en plass på Kokkelandslaget etter at jeg hadde vunnet konkurransen Den Gyldne Kokkelue i 1986. Det var en såpass spennende mulighet at jeg takket ja med en gang, sier Osa.

Nye teknikker og trender

Det Norske Kokkelandslaget hadde eksistert helt siden 1968, men på denne tiden ble det tatt grep om organiseringen, og laget begynte å delta i konkurranser regelmessig.

– I starten hadde vi veldig mye å lære om hva som skulle til for å lykkes i internasjonale kokkekonkurranser. Vi ble gradvis bedre og bedre, og til slutt hadde vi etablert Norge som et av favorittlandene i verden, forteller Osa, som var en av frontfigurene på laget helt frem til år 2000.

– Hva har tiden på Kokkelandslaget hatt å si for deg og din karriere?

– Den har hatt veldig stor betydning for meg som person og for min faglige utvikling. Jeg tilegnet meg enormt mye kunnskap og fikk et stort nettverk i bransjen gjennom å være en del av Kokkelandslaget. Så det er en tid som jeg absolutt ikke ville vært foruten. For meg var det veldig givende å få jobbe i et kreativt miljø der man aldri slår seg på brystet og er tilfreds. På landslaget prøver man hele tiden å utvikle seg og bli bedre. Man legger ned måneder og år med trening frem mot konkurranser. Ofte resulterer det i fine ting, som nye teknikker og trender, som igjen blir snappet opp av restauranter.

Betydningsfulle konkurranser

– Hvilken betydning tenker du at Kokkelandslaget og kokkekonkurranser har hatt å si for utviklingen av Det Norske Kjøkken?

– Jeg tenker at landslaget og kokkekonkurransene har hatt veldig mye å si for den positive utviklingen av Det Norske Kjøkken i nyere tid. Da jeg kom inn på laget var det fortsatt utenlandske mattradisjoner som sto høyest i kurs i store deler av det gastronomiske Norge. Men på landslaget var vi opptatt av å bruke mest mulig norske råvarer. Norske meieriprodukter, norsk sjømat og norsk frukt og bær er i verdensklasse, og derfor tok vi alltid med oss dette til konkurranser i utlandet. Dette fikk resten av Kokke-Norge med seg, og etter hvert økte stoltheten over det norske. I dag er det nærmest en selvfølge å bruke norske råvarer og støtte opp om norske mattradisjoner.

– Hva mener du skal til for å oppnå økt rekruttering til kokkefaget?

– Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Men jeg tror det er viktig at politikere, trendsettere, og ikke minst foreldre, fremsnakker håndverksfag i større grad. Mange har vært av den oppfatning at håndverksfag er noe man velger dersom man ikke er smart nok for en akademisk utdannelse. Jeg synes det er veldig trist at ikke flere unge velger å lære seg et håndverk. Kan du et håndverksfag godt, tror jeg du aldri vil bli arbeidsledig. Det er en fantastisk bagasje å ha med seg i livet. Når det gjelder kokkefaget spesielt, tror jeg det er viktig å synliggjøre alle de ulike jobbmulighetene som denne utdannelsen gir. Du må ikke nødvendigvis jobbe på en restaurant hver kveld. En annen ting som ikke alle tenker på, er at kokkefaget er veldig internasjonalt. Som kokk har du mulighet til å jobbe hvor som helst i verden, påpeker Osa.

Artikkelserie

De Norske Kokkelandslagene har gjennom flere tiår utviklet unge talenter til å bli vinnere i store og prestisjefylte internasjonale kokkekonkurranser, som Culinary World Cup, IKA Culinary Olmpics, Global Chef Challenge, Bocuse D’or og Nordic Chef. Tre nye kokkelandslag skal presenteres i februar 2021. I tiden frem mot presentasjonen vil Norske Kokkers Landsforening publisere en artikkelserie med kjente kokkeprofiler. De vil blant annet fortelle om kokkekonkurransenes betydning for utviklingen av Det Norske Kjøkken og rekruttering til bransjen.