Monica

Kokkens mange muligheter - fra kokkefagbrev til direktørstilling

Kokkefaget er langt mer enn bare matlaging – det er en inngangsport til en verden av muligheter. Fagbrevet kan gi en variert og livslang karriere i mat- og måltidsbransjen. I denne artikkelserien fra en tidligere utgave av "Kjøkkensjefen", møter vi personer som startet sin karriere på kjøkkenet, men som senere har tatt med seg kunnskapen, lidenskapen og erfaringen fra kokkeyrket inn i nye roller. Vi vil vise den store bredden i yrket, til inspirasjon for ungdom står på trappene til å velge seg en matfaglig utdanning.

Navn: Jan Arstad
Utdannelse: Kokk, Forpleiningssjef, Div kurs innen bedriftsledelse og økonomi NKS - NHHK
Tidligere arbeidsplasser: 1. kokk i utenriksfart, Kjøkkensjef NKL Samvirkeskolen, Seksjonsleder i Norges Forskningsråd, Driftssjef i Partena/Sodexo, Kategorisjef Norges-Gruppen Storhusholdning, Kjededirektør Nortura Proff
Arbeidssted/stilling i dag: Kommersiell Direktør Nortura Proff

"Det er viktig at både bransje og myndigheter tilrettelegger for at dette er en attraktiv vei å gå."

– Når bestemte du deg for å bli kokk?
Det var litt tilfeldig, jeg hadde egentlig lyst til å bli elektriker. Men kom ikke inn på første inntak, og hadde heldigvis fått veiledning om sjøguttskolen Christian Radich som et godt alternativ for en litt urolig og skolelei ungdom. Jeg kom inn på bysselinjen, som det het den gang. Det var utrolig morsomt, og det var etter 4,5 mnd på Christian Radich valget ble tatt.

– Hva var din motivasjon for å velge kokkeyrket?
Å jobbe med mat er morsomt, spennende og i tillegg hadde jeg en dragning om å komme meg til sjøs. Det å se verden, oppleve andre kulturer og mennesker, og ikke minst lære om nye matkulturer. Norsk matkultur er fantastisk og viktig å ta vare på, og vi har ikke minst mange flotte og spennende rene råvarer tilgjengelig.

- Hvor lenge jobbet du som kokk?
Fra 1981 – 1983. Og så arbeidet jeg som kjøkkensjef i årene fra 1984 til 2001.

– Hvordan har du nytte av din bakgrunn og erfaring som kokk i ditt daglige arbeid?
Som kokk fikk jeg erfaring med ledelse, struktur, og planlegging. Fikk faglig spennende utfordringer og mulighet til å tilegne meg god erfaring og ikke minst mye arbeidsglede i høyt tempo.

– Hva er ditt råd til de som vurderer å bli kokk?
Det er en spennende vei å gå, det er utrolig mange retninger man kan jobbe med mat på. Viktig å ta en god grunnutdannelse og sikre
seg allsidig kompetanse og erfaring. Og har du mulighet til å ta ansvar er det utrolig utviklende.

– Hvis du kunne velge yrkesvei om igjen - ville du ha valgt annerledes?
Nei, i dag er jeg veldig glad for at jeg gikk den veien jeg gjorde. Jeg har de siste 24 årene jobbet med mat på andre måter enn på kjøkkenet, og har hatt stor nytte av mulighetsrommet, den kunnskapen og arbeidsgleden jeg fikk som kokk og kjøkkensjef.

– Det er stor mangel på kokker i bransjen i dag. Hva vil du peke på som den største utfordringen?
Det er viktig at både bransje og myndigheter tilrettelegger for at dette er en attraktiv vei å gå og at det å lage mat, enten det er på restaurant, hotell, kantine, cafe, sykehus og sykehjem, er forbundet med noe vi er stolte over. Noen er flinke teoretisk og noen er flinke praktisk. Tidligere var det enklere å komme seg til et kokkefagbrev på en praktisk enklere måte enn i dag. Kanskje det er veien for noen.

Mat må alle ha, og er viktig både i hverdag og fest, og grunnlaget legges både i barnehage, barne- og ungdomsskole samt videregående skole. Jeg er helt sikker på at både bransje og myndigheter må begynne tidligere i sin påvirkning for å få flere til det flotte og viktige yrket!
Uansett er det flott å se at de norske kokkelandslagene og våre norske deltagere i Bocuse d’Or hevder seg bra og vinner både gull-, sølv- og bronsemedaljer og er med på å heve statusen til norske kokker.

by Monica

Kokkens mange muligheter - Norgesmester i konditorkunst

Kokkefaget er langt mer enn bare matlaging – det er en inngangsport til en verden av muligheter. Fagbrevet kan gi en variert og livslang karriere i mat- og måltidsbransjen. I denne artikkelserien fra en tidligere utgave av "Kjøkkensjefen", møter vi personer som startet sin karriere på kjøkkenet, men som senere har tatt med seg kunnskapen, lidenskapen og erfaringen fra kokkeyrket inn i nye roller. Vi vil vise den store bredden i yrket, til inspirasjon for ungdom står på trappene til å velge seg en matfaglig utdanning.

Navn: Tonje Holtungen (Norgesmester i konditorkunst 2017)
Utdannelse: Svennebrev konditor, Fagbrev kokk
Tidligere arbeidsplasser: Lampeland Bakeri, Clarion Hotel Stavanger, Feinschmecker, Le Canard, Solsiden, Cafe Christiania, Lysebu
Arbeidssted/stilling i dag: Sjokolade Salongen, Medeier/konditor/kokk

"Å SPRE GLEDE VIA MATVEIEN GJØR MEG GLAD"

– Når bestemte du deg for å bli kokk?
Jeg har visst fra jeg var liten at jeg skulle gjøre noe innen matlaging. Trodde jeg skulle bli baker, men jeg visste vel ikke helt hvem som gjorde hva.

– Hva var din motivasjon for å velge kokkeyrket?
Matgleden har alltid vært der, mye bilder fra barndommen som jeg står på kjøkkenet og lager eller baker noe. Syntes Ingrid Espelid Hovig var fantastisk!

– Hvor lenge har du arbeidet som konditor og kokk?
Fikk ekstrajobb på konditori under skoletiden, begynte som konditorlærling i 1998 og som kokkelærling i 2001.

– Hva gir deg glede i ditt arbeid?
Muligheten til å skape noe, bruke fantastiske råvarer med fantastiske smaker. Det er hele tiden uendelig mange muligheter til å
være kreativ og kunne spre glede via matveien.

– Hva er ditt råd til de unge som i dag vurderer å bli kokk?
Hopp i det! Stå på, vær ivrig og nysgjerrig - da er det større mulighet for å komme seg inn på et bra og spennende sted i læretiden. Der er det alltid bra folk som hjelper deg opp og frem om du bare står på og jobber hardt. Kokkeyrket er et utrolig spennende yrke som kan gi masse glede, spenning og som kan ta deg ut i verden om det frister!

– Hvis du kunne velge yrkesvei om igjen - ville du ha valgt annerledes?
Nei, overhodet ikke.

– Det er stor mangel på kokker i bransjen i dag. Hva vil du peke på som den største utfordringen?
Yrkesfag må fremsnakkes! Ikke alle kan/skal/vil bli akademikere, noe det heller ikke er behov for. Yrkesfag gir gode utsikter til arbeid og sikker inntekt. Kokkeyrket har i perioder blitt fremstilt på TV som en hverdag med mye kjeft og banning, noe det i tilfeller også har vært. Men tidene forandres, lønninger stiger og arbeidstidene forbedres. Dette må formidles til de unge.

Les mer om Tonjes konditorhverdag på Vestfossen, på BKLF.no

by Monica

Kokkens mange muligheter - karriere i mat- og måltidsbransjen

Kokkefaget er langt mer enn bare matlaging – det er en inngangsport til en verden av muligheter. Fagbrevet kan gi en variert og livslang karriere i mat- og måltidsbransjen. I denne artikkelserien fra en tidligere utgave av "Kjøkkensjefen", møter vi personer som startet sin karriere på kjøkkenet, men som senere har tatt med seg kunnskapen, lidenskapen og erfaringen fra kokkeyrket inn i nye roller. Vi vil vise den store bredden i yrket, til inspirasjon for ungdom står på trappene til å velge seg en matfaglig utdanning.

Foto: Meny

Navn: Espen Schöning Lie
Utdannelse: Kokkefagbrev / Butikkslakterfagbrev
Tidligere arbeidsplasser: Lysebu, Hurdalsjøen Hotel, Fagerborg Hotel m.fl.
Arbeidssted/stilling i dag: Leder for kategori ferskvare, MENY

"Jeg bruker faget mitt i nesten alt jeg jobber med i dag."

– Når bestemte du deg for å bli kokk?
Egentlig mens jeg gikk på ungdomsskolen, men da alle vennene mine begynte på allmennfag, valgte også jeg det. Jeg bestemte meg imidlertid på nytt når jeg tjenestegjorde som kokk i kystartilleriet, og søkte kokkeskolen etter det.

– Hva var din motivasjon for å velge kokkeyrket?
Min onkel er kokk, og jeg syns alltid det var litt stas å ringe ham når jeg skulle lage enda litt bedre vafler, eller en ekstra smakfull saus. Jeg hadde også noen litt eldre venner med kokkefagbrev, og jeg syns det virket spennende. Jeg var lei av å gå på skole uten en plan, og ville komme raskt i gang med noe. Så var jeg heldig og kom inn på Oslo kokk- og stuertskole, på et kull med mange motiverte kokkeelever – og jeg ble raskt frelst!

– Hvor lenge jobbet du som kokk?
Jeg begynte i kokkelære i 1993 og har jobbet som kokk, dessertansvarlig/ufaglært konditor, soussjef, kjøkkensjef og F&B-manager frem til jeg begynte i dagligvarebransjen i 2008. MEN – jeg føler i aller høyeste grad at jeg fortsatt er kokk, og at jeg jobber som kokk, selv om jeg ikke lenger tar imot gjester i restauranten.

– Hvordan har du nytte av din bakgrunn og erfaring som kokk i ditt daglige arbeid?
Jeg bruker faget mitt i nesten alt jeg jobber med i dag. I tillegg får man jo med seg et kræsjkurs i ledelse, personalbehandling, økonomi og ikke minst hvordan å håndtere «det umulige» – en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

– Hva er ditt råd til de unge som i dag vurderer å bli kokk?
Dette er et utrolig spennende, sosialt, hyggelig og givende yrke, og det finnes muligheter i bransjen for absolutt alle. Jeg har alltid opplevd bransjen som svært inkluderende, og det finnes muligheter for alle – enten man vil utvikle seg oppover eller til siden.

– Hvis du kunne velge yrkesvei om igjen – ville du ha valgt annerledes?
Nei, det ville jeg ikke.

– Det er stor mangel på kokker i bransjen i dag. Hva vil du peke på som den største utfordringen?
Yrket har fått et ufortjent dårlig rykte. Vi har også som fagfolk og bransje hatt en tendens til å snakke oss selv ned. Det finnes vel knapt noe fag som åpner for flere muligheter enn kokkefaget, og jeg anbefaler alle som vurderer faget å hoppe i det!

by Monica

Kulinarisk brobygging: Institut Lyfe søker norske samarbeidspartnere

Institut Lyfe ønsker å etablere et samarbeid med Norske Kokkers Landsforening (NKL) for å bygge et nettverk av norske bedrifter som kan være interessert i utveksling av lærlinger, kokker og servitører. De ønsker også å drøfte muligheten for at NKL kan besøke instituttet for å presentere det norske kjøkkenet i praksis.

Tittelfoto: Trond Andresen/NKL
Bak fra venstre: Bruno Delafosse (Etterstad VGS), Stig Sægrov (Sandefjord VGS), Magne Flesjø (Lærlingekompaniet Øst), Daniel Sandberg (Åssiden VGS, NKL Buskerud), Jon Erik Dahl (Norsk Restaurantskole), Mark Hickton (Nannestad VGS), Petter Kildebo (Glemmen VGS).

Foran fra venstre: Kristine Høst-Verbraak (Sandefjord VGS), Remi Hallvig (Spiseriet Verdens Ende Tjøme), Marc Lahoreau (Institut Lyfe), Franck Barrouilhet (Institut Lyfe), Rolf E. Wenstad (Norsk Restaurantskole), Trond Andresen (NKL Landsstyret og Greveskogen VGS).

Torsdag 28. august ble det arrangert et møte på Brasserie France i Oslo med representanter fra Institut Lyfe – Culinary Management i Lyon, tidligere kjent som Institut Paul Bocuse. (Etter Paul Bocuses bortgang har instituttet skiftet navn i henhold til familiens ønske.)

Formål med møtet

Institut Lyfe ønsker å knytte kontakter i Norge for utveksling av studenter. Til møtet var det invitert representanter fra videregående skoler, opplæringskontorer og utvalgte bedrifter. Målet er å finne praksisplasser i Norge for deres studenter, med en varighet på minimum 12 sammenhengende uker.

Studentene ved Lyfe har fullført videregående skole og er i alderen 18–23 år. De velger først et bachelorprogram innen restaurant- og hotellfag, som kan bygges videre til mastergrad.

Muligheter for samarbeid

Møtedeltakerne fikk anledning til å stille spørsmål om studietilbudet og muligheter for fremtidig samarbeid. Institut Lyfe uttrykte et ønske om å ta imot besøk fra norske skoler, lærlinger og opplæringskontorer for å presentere sin skole i Lyon.

De er åpne for å ta imot utvekslingsstudenter fra Norge, forutsatt at disse er på samme studienivå eller minst 2. års lærlinger som er motiverte og søker en ekstra utfordring. Institut Lyfe har tidligere hatt utveksling gjennom Erasmus-programmet med andre land.

I tillegg er det mulig for norske kokker, servitører og hotellansatte å ta hele utdanningen ved Institut Lyfe i Frankrike. Det bør undersøkes om elever som har gått VG1 og VG2 på Restaurantfag i Norge kvalifiserer for opptak ved Lyfe som et alternativ til læretid i Norge.

Språk og internasjonalt miljø

Institut Lyfe har både en internasjonal avdeling hvor undervisningsspråket er engelsk, og en fransk avdeling hvor undervisningen foregår på fransk. For videregående skoler kan dette være relevant å nevne i rekrutteringssammenheng, som en mulighet for høyere studier på nivå med fagskole og universitet i Norge.

Takk til samarbeidspartnere

En stor takk rettes til Brasserie France for å stille møtelokaler og kaffe til disposisjon, og til Bela Szabo i A la Carte for å ha formidlet kontakten med Institut Lyfe.

🔗 Lenke til Institut Lyfe: Hospitality school, food service and culinary arts | Institut Lyfe

by Monica

Kokkekonkurransenes samfunnsverdi

Mat- og måltidsbransjen i Norge er godt kjent med organisasjonene som utvikler profesjonelle kokkekonkurranser for faglærte kokker: Norske Kokkers Landsforening (NKL) og Stiftelsen Norsk Gastronomi (SNG). Kokkekonkurransene er mer enn prestisjekamper – de fungerer som akademier for faglig vekst, læring og innovasjon, med tydelige kompetansemål.

Tekst: Espen Wasenius, daglig leder i Norske Kokkers Landsforening, Foto: Fotoknoff AS - De Norske Kokkelandslagene Senior, OL 2024

Norske Kokkers Landsforening har siden 1960-tallet utviklet unge kokketalenter til å bli vinnere i verdens største, mest betydningsfulle og mest mangfoldige kokkekonkurranser. NKL ser på disse konkurransene som et samfunnsoppdrag, der faglærte kokker opparbeider seg betydelig kompetanse. Kompetansen deles med resten av mat- og måltidsbransjen, og den motiverer til en meningsfull og livslang yrkeskarriere i mat- og måltidsbransjen.

Thomas Hoholm, professor i innovasjon og prorektor for akademiske ressurser ved BI, uttaler seg i rapporten Serveringsbransjen i Norge – verdien av måltidsturisme. Sitat fra s.34/35 i rapporten:

"Kokkekonkurransene (fra VGS-nivået til Bocuse D’or) har på mange måter blitt den viktigste arenaen for kompetanseutvikling og nettverking i bransjen. Oppgradering og institusjonalisering av konkurranser og apparatet rundt (trening, nettverk, mentoring mm.) har fått en meget sentral rolle – både for unge kokker som etter hvert blir restaurant-entreprenører, og for etablerte restauranter og -grupper som veldig bevisst bruker konkurranser som utviklingsarena for sine unge talenter."

NKL anser Hoholms uttalelser som en anerkjennelse av kokkekonkurransenes samfunnsverdi. Thomas Hoholm trekker også frem gode eksempler fra bransjen, hvor han peker på betydningen av kompetanseutvikling, innovasjon og kvalitetsløft i samarbeidet mellom restauranter og leverandører.

Verdien av måltidsturisme

Rapporten Serveringsbransjen i Norge – verdien av måltidsturisme, forteller tydelig om det økonomiske omfanget og verdiene mat- og måltidsbransjens skaper, innenfor alle typer serveringssteder. Det er ikke bare stjernerestauranter og "high-end" restauranter, men hverdagsmaten, måltidet i personalrestauranten, cateringen til ditt selskap og det viktige måltidet på en institusjon eller i forsvaret.

Les hva NHO Reiseliv skriver om rapporten her; https://www.nhoreiseliv.no/tall-og-fakta/dokument/2025/serveringsbransjens-verdi-maltidsturisme/

Samfunnsoppdragets verdi

Nasjonale kokkekonkurranser skaper stor oppmerksomhet, og oppmerksomheten øker betydelig når norske kokker konkurrerer i de mest betydningsfulle konkurransene i verden og gjør det bra. Det er vanskelig å beregne verdien av oppmerksomheten som skapes. I NKL tar vi ut effekten i foreningens målrettede arbeid for rekruttering til Utdanningsprogrammet restaurant- og matfag generelt, og kokkeyrket spesielt. NKL har lange tradisjoner med aktiviteter som skaper matglede, inspirer og motiverer barn og unge til en fremtidig karriere i kokkeyrket. For dette arbeidet fikk NKL Matomsorgsprisen i 2022

Konkurransene er utviklet av, for og med faglærte kokker, med formål om å bygge kompetanse som skaper fremtidige effekter for norsk gastronomi. De forsøkes å gjøres underholdende, men det viktigste er at dette er profesjonelle konkurranser med feste i et håndverksfag og en profesjon som utrykker kokkens arbeid og kunst.

Er det politisk vilje til å investere i kokkekonkurranser?

Kokkefaget er et fag med enorm betydning innenfor flere viktige dimensjoner i samfunnet (næring, bærekraft, beredskap, bolyst m. m). Likevel undres vi over manglende interesse for å investere i seriøse aktiviteter som kan bidra til å sikre mat – og måltidsbransjens fremtidige konkurransedyktighet. Vi, Norske Kokkers Landsforening og Stiftelsen Norsk Gastronomi, tror det finnes vilje. Vi vil utdype mer om kokkekonkurransenes nytte- og samfunnsverdier i direkte møte med politiske beslutningstagere i tiden frem til statsbudsjettet for 2026 skal vedtas.

"Vi utfordrer det offentlige Norge til å delta i spleiselaget!"

 

Rapporten Serveringsbransjen i Norge – verdien av måltidsturisme, er utarbeidet av Menon Economics for NHO Reiseliv og gir innsikt i hvordan serveringsbransjen utvikler seg – og hvilken rolle mat og måltider spiller for reiseliv, sysselsetting og lokal verdiskaping i hele Norge. Les hele rapporten her - https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/fd24b4b175374f67a80798414c0070d9/serveringsbransjen-i-norge---verdien-av-maltidsturisme-22.-juni-2025.pdf

Les mer om kokkekonkurranser her - Kokk, Motkultur | Stiftelsen Norsk Gastronomi: Applaus er ikke nok

by Monica

Electrolux Pro leverer konkurransekjøkkenet på UMAMI 2027

NKLs samarbeidspartner, Electrolux Professional, blir igjen kjøkkenpartner for UMAMI Arena 2027.

Kokkekunst på høyeste nivå blir et naturlig midtpunkt når hele mat- og drikkebransjen samles på UMAMI Arena 2027 – Norges største og viktigste møteplass for profesjonelle aktører innen mat og drikke, produksjon og servering.

Tittelbildet: Proft og publikumsvennlig Mesterkjøkken klar for NM i Community Catering under UMAMI Arena 2025. (FOTO: Sven Erik Knoff)

Kokkekonkurranser spiller en avgjørende rolle i å inspirere, utfordre og løfte det faglige nivået i bransjen. Derfor er Mesterkjøkkenet en sentral arena under UMAMI Arena, hvor dyktige fagfolk skal vise håndverk, kreativitet og prestasjon i verdensklasse. Her får bransjen en unik mulighet til å hente ny innsikt og inspirasjon.

- Det er med stor glede vi kan annonsere at Electrolux Professional blir vår offisielle kjøkkenpartner for fjerde gang når Mesterkjøkkenet åpner dørene på UMAMI Arena i 2027, sier Torill Engelberg, direktør UMAMI Arena.

Med Electrolux Professional på laget får Mesterkjøkkenet et konkurransekjøkken rigget for fremtidens krav til innovasjon, kvalitet og bærekraft. Selskapet er en ledende leverandør av profesjonelt storkjøkkenutstyr, og deler vår visjon om å løfte det gastronomiske miljøet og støtte fremtidens mestere innenfor ulike kokkegrener.

–  Vi er stolte over å kunne støtte dyktige kokker og bidra til en arena der kunnskap, ferdigheter og lidenskap får skinne. Ved å være kjøkkenpartner til UMAMI Arena får vi også vist vårt kvalitetsutstyr til storkjøkken, restauranter, kantiner og kafeer», sier Knut Johannessen, Head of Sales – Business Unit Food i Electrolux Professional Norge.

Vi gleder oss til å skape en uforglemmelige opplevelser på Mesterkjøkkenet i samarbeid med Electrolux Professional, og inviterer hele bransjen til å oppleve konkurransene «live» og få ny inspirasjon, oppfordrer Torill Engelberg.

Neste UMAMI Arena er 16. – 18. februar 2027 Mer om UMAMI Arena 2027: Umamiarena.no

by Monica

Kokkekonkurranser løfter fagmiljøet

Tekst: Thomas X. Floyd, Smakmagasinet, publisert 21.11.2024. (Oppdatert av NKL) Tittelbilde: Sykehuskokkene UNN

Tidligere landslagskokk Grethe Waage Rafaelsen, som til daglig jobber som fagansvarlig for mat ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), mener kokkekonkurranser løfter hele fagmiljøet på arbeidsplassen. I fjor var sykehuskokken fra Skjervøy med på å hente hjem OL-bronse i kategorien Community Catering.

– Jeg skulle ønske jeg hadde oppdaget denne muligheten ti år tidligere, sier Grethe W. Rafaelsen og sikter til sitt liv som konkurransekokk. – Når vi kokker trener til nye konkurranser, får vi støtte fra alle rundt oss – fra sykehusledelsen til lærlingene som jobber sammen med oss på kjøkkenet. Dette har påvirket både kvaliteten på det vi leverer, arbeidsmiljøet vårt og ikke minst anseelsen til sykehuskjøkkenet – både internt og eksternt. UNN-kjøkkenet har ganske enkelt blitt et mer attraktivt sted å jobbe. Tidligere slet vi med å få tak i motiverte lærlinger. Nå har vi blitt et sted som lærlingene aktivt søker seg til.

Sølv og bronse

OL-bronsen til Community Catering-landslaget i februar 2024 er ikke det første edle metallet Grethe har vært med på å vinne. Under Community Catering-NM på SMAK 2020 vant hele laget fra UNN sølv!
– I 2018 ble vi kåret til Årets lærebedrift av Norske Kokkers Landsforening (NKL). Denne prisen gjorde noe med oss. Den ble en kraftig inspirasjon og motiverte oss til å bli en del av det nasjonale fagmiljøet. Vi ble oppfordret til å delta i NM, og i 2020 vant vi altså sølv. Det var utrolig gøy.

Miljøet på UNN hviler ikke på sine laurbær. De har deltatt i flere konkurranser i 2025. UNN-laget med Joakim Friis og Håkon Holmlund tok sølv i NM i Community Catering i mars i år, og to av lærlingene deltok i ASKO Servering Norgescup.

Et gode for hele sykehuset

Erfaringene fra kokkekonkurranser er et gode for hele sykehuset. Både pasienter og ansatte nyter godt av at kokkene på UNN-kjøkkenet konkurrerer nasjonalt og internasjonalt.
– Vi må jo vedlikeholde og videreutvikle kompetansen, smiler Grethe.
– Serveringstilbudet vårt er delt mellom en kafé – der alle kan kjøpe seg mat – og selve pasientmaten til innlagte pasienter. Til begge prøver vi å bruke så mange lokale råvarer som mulig. I tillegg er det et virkelig stort poeng at maten både skal smake som – og i størst grad være – hjemmelaget. Måltidene er viktige virkemidler på et sykehus. Sykehusopphold kan være vanskelig for mange, og derfor er det ekstra viktig at maten blir et skikkelig høydepunkt.

At maten på UNN smaker godt, kan SMAKmagasinets reportere skrive under på. Vi ble traktert med både kjøtt, kylling og salater – som alt smakte aldeles utmerket. Til dessert ble det til og med servert en av UNNs egenkomponerte karamellboller, som smakte himmelsk.
– Vi har eget bakeri, med egen konditor og bakerlærling. Dette er et unikt tilbud her på UNN, som vi vet at gleder mange i sykehusets hverdag.

– Vi vil bli flere!

Grethe Waage Rafaelsen ble med på landslaget i 2021 og forteller om god støtte fra arbeidsgiveren UNN – som ser en klar gevinst i å ha noen av de ypperste fra kokke-Norge som medarbeidere på eget sykehuskjøkken.
– Det har vært en fantastisk reise å få være leder i denne sammenhengen, sier Kåre Walin Huglen, som er seksjonsleder for matforsyning ved sykehuset. – Konkurranseaspektet har gitt oss mye på mange områder. Vi har ikke utfordringer med rekruttering sammenlignet med resten av bransjen. Kvaliteten er betraktelig hevet, og det arbeides aktivt hele tiden for å forbedre den ytterligere. Arbeidsglede og stolthet over yrket preger hverdagen og smitter over på andre yrkesgrupper. Til tross for et medisinsk dominert arbeidssted har vi blitt en svært synlig aktør. Deltakelse i konkurranser og andre arrangementer som utfordrer oss, er svært positivt for hele arbeidsmiljøet. Det samler oss og styrker vår posisjon.

Grethe mener at flere sykehus bør hive seg på.
– Vi vet at det finnes mange dyktige kokker på sykehus rundt om i landet, men vi savner dem i konkurransemiljøet. Vi tror at institusjonskjøkkenet trenger denne ekstra dimensjonen, som både gjør jobben mer gøy, fagmiljøet enda sterkere, inspirasjonsfaktoren høyere og gjestene stadig blidere.

Overtar stafettpinnen

Grethe gav seg på De Norske kokkelandslagene etter OL, men var mentor for sine kollegaer Joakim Friis og Håkon Holmlund, som tok sølv i NM Community Catering i mars. Nå er det Håkon Holmlund som har fått plass på Kokkelandslaget Community Catering, og skal konkurrere i VM 2026.

PS: Du kan følge kokkene på UNN på Instagram-kontoen @sykehuskokkene

Kilde: https://smakmagasinet.no/artikler/2024/11/kokkekonkurranser-unn

by Monica