Month: juni 2026

Dobbelt NM-gull og 30 år med kokkekonkurranser

Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. De Norske Kokkelandslagenes manager har mer konkurranseerfaring enn de fleste: Gunnar Hvarnes har deltatt i kokkekonkurranser i over tre tiår – og fortsatt spiller konkurranse en sentral rolle i karrieren hans. NM I KOKKEKUNST ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: FOTOKNOFF AS - SVEN ERIK KNOFF

I likhet med veldig mange andre gutter drømte også Gunnar Hvarnes i en periode om å bli profesjonell fotballspiller.

– Jeg har alltid vært en konkurransedrevet person, men alle kan ikke bli Messi eller Maradona, og for min del gled det etter hvert over i matlaging. Det var nok litt tilfeldig, men det passet bra fordi jeg også er en veldig kreativ person, sier Gunnar.

I tillegg til konkurranselysten og ønsket om å jobbe med noe kreativt, var besteforeldrenes kjøkken med på å trekke ham mot kokkeyrket.

– Jeg var så heldig å vokse opp i samme hus som besteforeldrene mine. Kjøkkenet deres var nesten som en døgnåpen restaurant for familie og venner. Kom det noen innom og var sultne, så fikk de mat. Det spilte ingen rolle om det egentlig ikke var middagstid, og alt som ble servert var håndlaget fra bunnen av, forteller han.

Etter den gode oppveksten på Hvarnes utenfor Larvik begynte Gunnar på Sandefjord kokk- og stuertskole. Der gikk han i to år, og så fulgte 18 måneder i lære ved Gaustadblikk Høyfjellshotell.

– I starten syntes jeg at læretiden var litt kjedelig. Men mot slutten av perioden fikk jeg en veldig flink læremester, og da snudde det. Jeg fikk et forbilde, og interessen for faget økte kraftig.

Fikk smaken på gull

I løpet av denne perioden deltok Gunnar også i sin første kokkekonkurranse: Telemarksmesterskapet for lærlinger i 1994, som han vant. I 1999 deltok han for første gang i NM i kokkekunst, der han kom på fjerdeplass. De kommende årene fortsatte han å konkurrere, men uten å oppnå toppresultater.

– Jeg hadde rett og slett ikke så høye ambisjoner. Så da jeg endelig klarte å ta sølv i NM i kokkekunst i 2004 var jeg veldig fornøyd med meg selv. Derfor ble jeg også veldig paff da Hans Trygve Kristiansen, som var mental trener for Kokkelandslaget på denne tiden, spurte «Hvorfor gikk det så dårlig i NM?». Som tidligere trener for Koss og Søndrål var det bare gull som gjaldt for ham. Og da jeg ikke svarte på spørsmålet, gjorde han det selv: «Det gikk dårlig fordi du ikke har trent godt nok».

– Hvordan var det å få høre noe slikt etter å ha vunnet sølv i NM?

– Først ble jeg veldig forbanna, så ble jeg skuffa og så begynte jeg å tenke. Jeg innså etter hvert at den store forskjellen mellom de beste og de nest beste ligger i forberedelsene. Så da jeg senere begynte å trene mot NM i 2006, hadde jeg en helt annen innstilling. Jeg var ikke noen favoritt i det hele tatt, men jeg vant den konkurransen, og det ble et veiskille for meg. Etter at jeg hadde fått smaken på gull begynte jeg virkelig å prioritere trening. Da kunne jeg for eksempel starte en treningsøkt når jeg var ferdig på jobb i 11-tiden på kvelden og holde på til fire-fem neste morgen, forteller Gunnar.

Den intensive treningen gav resultater. I 2007 vant Gunnar NM i kokkekunst for andre gang, og i perioden frem til 2011 deltok han i minst tre kokkekonkurranser i året, noe som innebar at livet nesten utelukkende besto av jobb og trening.

– Det var bare så vidt jeg hadde tid til å feire julaften, og det å prioritere såpass hardt er sykt viktig, understreker han.

Flere gull er målet

I 2006 var Gunnar kaptein for Det Norske Kokkelandslaget. Da klarte de å vinne et internasjonalt mesterskap for første gang (VM), og i 2008 forsvarte de tittelen, ved å ta gull i OL. OL-gullet ble sikret igjen i OL 2020 – da med Gunnar som ny coach.

Gunnar har vært coach, og nå Manager for De Norske Kokkelandslagene siden 2019. I denne perioden har landslagene sanket medaljer av alle valører: OL-gull 2020 - Kokkelandslaget senior, OL-sølv 2020 og 2024, samt VM-sølv 2022 - Kokkelandslaget junior og OL-bronse 2024 til Kokkelandslaget Community Catering.

I skrivende stund ligger to nye landslag igjen i hardtrening til VM i Luxembourg i november 2026. Der skal seniorlaget og community catering-laget konkurrere. Ambisjonen er selvfølgelig flere gull!

Kokkekonkurransenes betydning

– Hva har kokkekonkurranser og Kokkelandslaget betydd for din karriere?

– Med mange gode plasseringer i nasjonale og internasjonale konkurranser, har jeg på en måte sikret meg jobbmessig. Det har åpnet seg et marked hvor det er mulig å få mange spennende jobber. Det er imidlertid ikke slik at konkurranseerfaring alene fører til mange jobbtilbud. Personligheten din har selvfølgelig også noe å si.

– Hvilken betydning tenker du at kokkekonkurranser har for Det Norske Kjøkken og norske råvarer?

– Mange henter ny inspirasjon fra kokkekonkurranser, og det kan gi utslag i at mange blir opptatt av å bruke en spesiell råvare samtidig. Slik oppstår det ofte nye trender i forbindelse med kokkekonkurranser. Norges fortrinn i konkurranser er at vi har verdens beste sjømat. Det gjør at vi kan skille oss ut. Men vi har også mange andre råvarer av svært høy kvalitet, som for eksempel lam. I internasjonale konkurranser er vi kjent for å ha de reneste råvarene, og det er selvsagt god reklame for både Det Norske Kjøkken og norske råvarer generelt.

– Etter over 30 år med kokkekonkurranser; hva er nødvendig for å lykkes utover trening og andre forberedelser?

– Ja, det er viktig å trene og forberede seg godt. Og dette er dagens unge veldig bevisste på. De er opptatt av at alt skal være nøye planlagt og tilrettelagt. Selv kunne jeg nok være mye mer uforutsigbar og skyte mer fra hofta. Ren perfeksjon er som regel ikke nok dersom målet er å vinne en stor kokkekonkurranse. Man må også klare å trykke på noen knapper som vekker til live dommernes følelser. Det er dette som gjerne kalles x-faktoren, og derfor mener jeg at magefølelse, intuisjon og kreativitet er det aller viktigste for å lykkes i en kokkekonkurranse.

NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.

by Monica

Trond Moi - Norgesmester tre år på rad

Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Trond Moi har deltatt hele fem ganger, og stakk av med Kongepokalen tre år på rad! Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: JON KNUTSEN

Trond Moi er fortsatt litt stolt over å være den eneste som har vunnet NM i kokkekunst tre år på rad. Kjendiskokken beskriver kokkekonkurranser som «noe utelukkende positivt», og han mener derfor at flest mulig bør prøve å konkurrere i faget.

Dersom Trond Moi ikke hadde blitt kokk, ville han sannsynligvis ha blitt snekker, som sin far. Men det siste året på ungdomsskolen valgte han matlaging som valgfag, og det ble et avgjørende valg.

– Da fant jeg nemlig ut at jeg synes det er veldig artig å lage mat. Og dermed ble det naturlig å satse på en karriere som kokk, forteller han.

Gutten fra Kvinesdal gikk ett år på kokkeskolen i Kristiansand før han begynte som lærling ved Hotel Sheraton i Oslo. Senere dro han til Frankrike, der han gikk i lære hos Michel Guérard i Toulouse. Før Trond begynte å konkurrere for seg selv, var han med som commis da Lars Erik Underthun tok sølv i Bocuse d’Or i 1991. I 1993 deltok han i Norgesmesterskapet i kokkekunst for første gang, og det resulterte i en sølvmedalje. Året etter tok han en ny sølvmedalje i det samme mesterskapet, før han tok gull i 1995, 1996 og 1997.

– Jeg er den eneste som har klart å vinne NM i kokkekunst tre år på rad, og det er jeg fortsatt litt stolt over, forteller han.

Fikk mye medieoppmerksomhet

Fra 1993 til 1996 var Trond Moi også medlem av Kokkelandslaget, og i løpet av sin karriere som landslagskokk var han blant annet med på å vinne sølv i Kokke-OL.

– Hva har kokkekonkurranser og årene på Kokkelandslaget betydd for din karriere?

– Alle konkurransene og det å være medlem av Kokkelandslaget har helt klart vært av stor betydning for min faglige utvikling. Det innebar at jeg hele tiden måtte skjerpe meg og finne på nye ting, samtidig som jeg kunne lære mye av andre. Jeg var nok også ganske heldig med timingen, for da jeg slo igjennom var Ingrid Espelid Hovig den eneste tv-kokken. Det var så få kjente kokker i Norge på dette tidspunktet, at vi som vant noen konkurranser automatisk fikk en slags nasjonal kjendisstatus. Vi fikk være med i ulike tv-programmer, og vi fikk mye medieoppmerksomhet generelt. Dette gjorde det selvfølgelig mye å lettere å starte for seg selv, sier Trond Moi, som startet restaurantkjeden Bølgen & Moi sammen med Toralf Bølgen i 1995.

Etter 25 år med Bølgen & Moi solgte Trond Moi seg ut av kjeden. Nå driver han Hos Moi og La Recette i Kristiansand. Trond har også gitt ut en rekke kokebøker, medvirket i flere TV-produksjoner, og han vant Farmen kjendis i 2023.

Vil ha flere lokale konkurranser

Men selv om det er travle tider i Kristiansand, tar han seg tid til å snakke litt mer om betydningen av kokkekonkurranser, som åpenbart er noe han brenner for.

– Jeg ser på kokkekonkurranser som noe utelukkende positivt. Konkurranser er en av de aller viktigste læringsarenaene for kokker, så jeg vil absolutt anbefale alle å prøve å konkurrere i faget. Men i dag er nivået veldig høyt, og det er ganske vanskelig å komme med i nasjonale konkurranser. Jeg vil derfor oppfordre NKL-foreningene til å arrangere flere lokale og regionale kokkekonkurranser.

– Hvilken betydning tenker du at kokkekonkurranser har for norske råvarer og det norske kjøkken?

– Det er helt klart positivt med konkurranser som bidrar til å fremheve gode norske råvarer. Det Norske Kjøkken har hatt en veldig god utvikling de siste tiårene, mye på grunn av konkurranser. Men jeg mener at vi trenger flere kokker med mer selvtillit på hva norsk mat faktisk er. Jeg skulle ønske at flere flinke kokker ville satse på å lage enkel, god mat. Jeg savner flere spisesteder som byr på god hverdagsmat her i landet. En dyktig kokk må ikke nødvendigvis lage Michelin-mat.

– Hva mener du skal til for å oppnå økt rekruttering til kokkefaget?

– Jeg tror det er nødvendig å jobbe litt bredere. For å oppnå økt rekruttering er det ikke nok med tv-programmer og sånn. Da har jeg mer tro på å jobbe aktivt ut mot elever i ungdomsskolen, for eksempel ved å dra på skolebesøk og fortelle om faget. Det er også nødvendig å jobbe med betingelsene i bransjen. Kokkeyrket er i dag et av de dårligst betalte yrkene her i landet. Men for at lønnen skal gå opp, må også prisene gå opp. Folk må være villige til å betale mer, og det tror jeg faktisk at mange er. I dag bruker nordmenn en betydelig mindre andel av inntekten sin på mat enn tidligere. Derfor tror jeg at vi må være tøffere og ta mer betalt for maten vi lager. Jeg tror også at lokale konkurranser, som for eksempel det å kåre Kristiansands beste kokk, kan være med på å gjøre kokkeyrket mer attraktivt, avslutter Trond Moi.

NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.
Odd Ivar Solvold har også vunnet tre ganger på starten av '90-tallet, men seiersrekken ble brutt av Palle Jørgensen i 1992.

by Monica

Eneste kvinnelige Norgesmester i Kokkekunst

Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Vi har ikke hatt en kvinnelig Norgesmester siden 1998 - kanskje årets to kvinnelige finalister kan gjøre noe med det? Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: PRIVAT

Beathe Hals Jacobsen vant NM i kokkekunst i 1998, og hun er overbevist om at kokkekonkurranser har stor betydning både for rekrutteringen til faget og utviklingen av det norske kjøkken. Men selv slet hun for mye med konkurransenerver til å fortsette som konkurransekokk.

Den tidligere norgesmesteren i kokkekunst, Beathe Hals Jacobsen, lever i dag et tilbaketrukket familieliv i Sandefjord. Hun jobber for tiden som kjøkkensjef ved personalkantinen til Jotun, og trives veldig godt med det.

– Etter at jeg fikk barn, har jeg bevisst valgt bort kveldsjobbing. I min nåværende jobb har jeg fast arbeidstid fra 7 til 15 på hverdager og fri hver helg, forteller hun.

Den første og hittil eneste

Selv om det nå er snart 30 år siden hun vant NM i kokkekunst, er Beathe Hals Jacobsen fortsatt den eneste kvinnen som har vunnet konkurransen.

– Det er litt rart, men det er klart at det er veldig tidkrevende å konkurrere i tillegg til vanlig jobb. Derfor er det nok mange jenter som velger bort dette når de stifter familie. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med at jenter generelt er litt mer tilbakeholdne. For meg var det egentlig konkurransenerver som stoppet meg fra å delta i flere konkurranser. Det gikk helt greit når jeg først var kommet i gang, men jeg var fryktelig nervøs i forkant. Jeg kan fint takle stress og press på jobb, men jeg slet veldig med det å konkurrere. Derfor har jeg også bare deltatt i tre konkurranser, sier Jacobsen.

Ble pushet av sjefen

Hun forteller at det var hennes daværende arbeidsgiver, Odd Ivar Solvold (selv tidligere Norgesmester tre ganger), som oppmuntret og pushet henne til å konkurrere.

– Det er ene og alene hans fortjeneste at jeg deltok i de tre konkurransene. Han var en veldig god mentor for meg. Men til slutt måtte jeg bare si at; dette takler jeg ikke. Og så sluttet jeg å konkurrere. Jeg er ikke en person som liker å stikke meg ut.

– Hvordan føltes det å vinne NM for deg da?

– Det var veldig stort å vinne NM i kokkekunst. Det føltes fint og flott, men jeg var nok ikke forberedt på den mediestormen som ventet etterpå. For en person som meg, som liker å holde en lav profil, ble det altfor mye.

– Fikk NM-seieren noen betydning for din videre karriere som kokk?

– Den bidro nok til å åpne noen dører. Jeg fikk flere jobbmuligheter, blant annet. Men jeg trivdes veldig godt i den jobben jeg hadde på denne tiden, så det var egentlig aldri aktuelt å bytte, forteller Jacobsen, som i denne perioden var sous chef under Odd Ivar Solvold.

Den jobben hadde hun i ti år – frem til hun møtte mannen sin og stiftet familie. Etter det jobbet hun i nesten 20 år med flymat på flyplassen i Sandefjord.

Dagens nivå er skyhøyt

Beathe Hals Jacobsen kommer opprinnelig fra Kongsberg, men gikk på kokkelinjen i Nesbyen. Etter det begynte hun i lære hos Edgar Ludl i Sandefjord, og der ble hun også ansatt etter endt læretid. Ludl solgte etter hvert restauranten sin til Odd Ivar Solvold, og under ham fikk hun altså jobben som sous chef.

I tillegg til NM i kokkekunst, deltok Jacobsen en gang i konkurransen Årets kokk og en gang i uttaket til Bocuse d’Or, der hun konkurrerte mot blant andre Charles Tjessem og Trond Moi. Og selv om konkurranselivet ikke var noe for henne, er hun ikke i tvil om at kokkekonkurranser har stor betydning for faget.

– Jeg er overbevist om at kokkekonkurransene har betydd mye for utviklingen av det norske kjøkken de siste tiårene. I dag er nivået på norske kokker og kokkelærlinger skyhøyt, og man bruker generelt mye mer norske råvarer. Når en norsk kokk gjør noe nytt og annerledes i en konkurranse, blir det lagt merke til. Jeg tror også at oppmerksomheten rundt konkurransene kan bidra til økt rekruttering til kokkefaget.

– På hvilke andre måter kan man oppnå økt rekruttering til faget, tror du?

– For noen faller det seg naturlig å bli kokk. De har en iboende interesse for faget. Slik var det for meg. Jeg visste at jeg ville bli kokk fra jeg var ganske liten. Jeg har inntrykk av at det er vanskeligere å få læreplass i dag enn det var da jeg var ung. Det kan være et hinder. Dagens unge bør få vite at det er krevende å jobbe som kokk, men at det også er et veldig spennende og lærerikt yrke. Det er egentlig ingen grenser for hvor mye du kan lære og utvikle deg i dette faget.

NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.

by Monica

Tidenes yngste NM-vinner

Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Halvar Ellingsen var bare 23 år da han ble Norgesmester. I årets finale har vi to 05-ere som har mulighet til å slå rekorden. Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.

TEKSTUTDRAG FRA KJØKKENSJEFEN 2-2022/HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: NKL-ARKIVBILDER

Fra NM I KOKKEKUNST til verdens nordligste Michelin-stjerne

Fra en tidlig start i nordnorsk kokkefag til seier i NM I KOKKEKUNST, og som fersk innehaver av en Michelin-stjerne, har Halvar Ellingsen bygget en karriere preget av målrettet arbeid, faglig tyngde og en kompromissløs kjærlighet til lokale råvarer.

Halvar Ellingsen (født 1986) fikk sitt nasjonale gjennombrudd da han i 2009 vant NM I KOKKEKUNST – og mottok selveste kongepokalen. Seieren gjorde ham til en av de yngste vinnerne i konkurransens historie. NM-seieren plasserte den unge kokken fra Vesterålen i toppen av norsk kokkekunst, og åpnet dørene til et videre løp i den kulinariske eliten. Halvar var utøver på De Norske Kokkelandslagene i de seks påfølgende årene.

– Jeg var veldig opptatt av å konkurrere selv. Men jeg er kritisk til at det brukes så mye tid og penger på konkurranser. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg jobbet gratis for landslaget, og mye av tiden gikk dessuten med til å lage mat som aldri ble spist. Jeg mener at vi må stille spørsmål ved hvor bærekraftig det er å holde på slik, sa Halvar til NKL-bladet Kjøkkensjefen i 2022.

Han trakk frem «Mystery Basket» som et eksempel på en positiv utvikling.
– Her er det jobben man gjør i det daglige som har mest å si for resultatet. Det er ikke nødvendig å bruke mye penger og fritid på å forberede seg til denne oppgaven, påpekte Halvar.
Selv vant han NM I KOKKEKUNST med en «beskjeden» fiskegrateng, med fokus på smak og solide norske råvarer.

Lærerike og travle år

Etter kokkelinjen på Melbu gikk Halvar i lære hos De 4 Roser i Harstad. Så satte han kursen mot hovedstaden, der han skulle bli i mange lærerike og travle år. Halvar jobbet blant annet for Eyvind Hellstrøm på Bagatelle og for Terje Næss da Haga restaurant fikk en Michelinstjerne. Videre gikk turen innom Kulinarisk Akademi, Grefsenkollen, Arakataka, Ylajali og Palace Grill.
– Jeg har vært heldig, for jeg har fått lov til å jobbe sammen med mange flinke og kreative fagfolk som også har vært dyktige læremestre for meg. De som har betydd aller mest for min faglige utvikling er nok Ronny Kolvik, Øyvind Hjelle, Espen Larsen og Even Ramsvik, sa Halvar.

Når han snakker om de ulike stjernerestaurantene han har jobbet for, kommer det ganske raskt frem at Palace Grill-årene var spesielt viktige for utviklingen hans.
– I Palace Grill er det egentlig bare to kokker som står på kjøkkenet og gjør som de vil - uten noen kjøkkensjef. Det er litt som en lekeplass. Her fikk jeg muligheten til å bruke alt jeg hadde lært til da og skape min egen identitet som kokk, forklarte Halvar.

Halvar flyttet hjem til Sigerfjorden i 2015, og kom etter hvert i snakk med Helge Mørck, som er eieren av Kvitnes Gård. Det viste seg at svigersønnen til Helge ønsket å utvikle Kvitnes til en matdestinasjon à la Fäviken i Sverige. Halvar passet perfekt inn i den planen. Ikke bare som kokk, men også fordi det var Halvars tipp-tippolderfar, Christoffer G. Ellingsen, som bygde Kvitnes Gård i 1855. Nå var gården i dårlig stand, og den måtte restaureres før en eventuell restaurant med overnattingsmulighet kunne realiseres der. Det tok nærmere tre år før alt var klart. En kveld i februar 2020 kunne Halvar endelig ønske de første gjestene velkommen. Tre uker senere ble hele landet stengt ned på grunn av koronaviruset.

Lokalmat på ekte

– Til tross for at vi var nedstengt i flere perioder, var ikke pandemien utelukkende negativ for vår del. Den ga oss mye mediedekning, og så var det jo mange pengesterke nordmenn som ferierte i Norge. I løpet av 2020 hadde vi cirka 1600 gjester. Året etter hadde vi 2400 gjester bare i løpet sommeren, fortalte Halvar.

Kvitnes Gård har fått gode anmeldelser, og i perioder har ventelisten for å reservere bord i restauranten vært ekstremt lang. Etter hvert måtte det også opprettes en venteliste for kokker som ønsker å jobbe der.
– Jeg ser at vi tiltrekker oss mange dyktige kokker som har lyst til å komme nærmere råvarene og oppleve noe mer enn bare å stå på kjøkkenet. Hos oss er det et mål at alle ansatte skal jobbe ute minst én dag i uka, enten med gårdsarbeid eller sanking, sa Halvar.
Ventelistene blir ikke kortere nå, når restauranten kan skilte med verdens nordligste Michelin-stjerne! Tildelingen skjedde i København juni 2026.

Kvitnes Gård er selvforsynt med grønnsaker, urter og kjøtt av storfe, sau og gris samt egg fra høns og vaktler. Andre råvarer kjøpes inn fra lokale produsenter i Vesterålen, Lofoten og Senja. Sukker, mel og vin er de eneste unntakene. Halvar er hele tiden på jakt etter nye lokale råvarer. Da han ble portrettert i serien Kokkeliv på NRK, fikk seerne blant annet være med på prøvesmaking av ulike vekster i fjæra og et forsøk på å lage melk av kongler. Det mange ville kalt ugress kan bli til de lekreste retter på Kvitnes Gård, og dersom et dyr slaktes blir hele kroppen utnyttet. Kjøkkensjefen pleier å si at «Kvitnes ble til på grunn av to irritasjoner»:
– Utvanningen av begrepet bærekraft og utvanningen av begrepet lokalmat. Halvar tar begge begrepene på alvor og, som mange vil si, til et nytt nivå. – Når jeg først skal gjøre noe, liker jeg å gjøre det ordentlig, forklarte han.

Sjefen som egentlig ikke vil være sjef, ble tildelt prisen Årets Kjøkkensjef 2021 fra NKL, nettopp for etableringen av Kvitnes Gård.
– Det er alltid stas å få priser. Men det er ekstra stas å få en pris fra sine egne. Jeg synes det er stort av NKL å gi denne prisen til nettopp meg, for vi har jo hatt noen runder, sa Halvar Ellingsen.

Endring av konkurransemodellen

NKL gjør endringer ift ressursbruk og bærekraft, som Halvar tidligere kritiserte. Vi ønsker å redusere det totale omfanget for hver enkelt deltager i nasjonale elitekonkurranser. Den nye konkurransemodellen vil gjøre at belastningen på deltakerne vil bli redusert. Vi gjør konkurransen økonomisk tilgjengelig for flere faglærte kokker. Vi behovet for et stort team rundt hver enkelt konkurransekokk, noe som reduserer belastningen for deltageren og arbeidsgivere under forberedelsene. Vår bransje trenger kokkene på jobb! NM I KOKKEKUNST skal være en bærekraftig konkurranse med mindre matsvinn, kortreiste råvarer, lavere energiforbruk – et redusert klimaavtrykk.

NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.

by Monica

NM I KOKKEKUNST 2026 - TA VARE PÅ SOMMEREN 

Foto: Hadeland Glassverk / Norgesglasset

Det Norske Kjøkken, tradisjoner, konservering og lagring

Norske Kokkers Landsforening (NKL) har valgt tradisjoner fra Det Norske Kjøkken og vår rike kulinariske arv som tema i denne oppgaven.

Norske frukter, bær og andre råvarer er bare tilgjengelig i «sommersesongen». For å ha tilgang gjennom flere sesonger, lange, kalde vintere var konservering, sylting og lagring helt vanlig og Norgesglass er det beste man kan bruke.

Konservering av finalistenes sommerminner kan bli helt avgjørende for den enkeltes resultater under NM I KOKKEKUNST 2026.

Denne oppgaven markerer starten på finalen for NM I KOKKEKUNST 2026

Finalistene skal konservere sine sommerminner på NORGESGLASS, som alle får fra Hadeland Glassverk.

• Sommerminnene skal inngå i desserten til NM-menyen
• Sommerminnene skal understreke finalistenes geografiske identitet, og skal tilberedes i kombinasjon med norske råvarer som er i sesong i september

Finalistene vil få utfyllende informasjon om dessertoppgaven i august.

Det er viktig at hele Kokke-Norge kan følge finalistene gjennom sommeren, og som en del av oppgaven har NKL utfordret finalistene til å dele i egne SOSIALE MEDIER når de samler og konserverer dine sommerminner.

Tagge NKLs relevante SOME-plattformer

• FB – NKL-Norske Kokkers Landsforening / https://www.facebook.com/kokkemestere
• Instagram – norskekokkerslandsforening https://www.instagram.com/norskekokkerslandsforening/
• Linkedin – https://www.linkedin.com/company/nkl-norske-kokkers-landsforening/

#NMIKOKKEKUNST | #NORGESGLASS | #CHRISTIANIAGLASSMAGASIN

NORGESGLASSET

I mer enn 124 år, siden 1902, har det karakteristiske Norgesglasset vært på markedet og med den ikoniske Norge-logoen som selve identiteten.

Fra starten var det en formpresset glasskrukke som dannet en lufttett oppbevaring. Dette gjorde at husmødre kunne konservere mat og drikke fra sesong til sesong. Gjennom årene har det originale designet holdt sin form og med nåtidens stadig økende fokus på økologisk, kortreist og hjemmelaget mat har Norgesglasset fått en helt ny betydning.  «Norgesglass» – Hadeland Glassverk har et spennende sortiment som inneholder alt fra de karakteristiske og ikoniske Norgesglassene, til drikkeglass, glasskrukker til Norgesflasker, lyslykter og serveringsboller.

Har du spørsmål til denne informasjonen – send en e-post til post@nkl.no

by Monica