NM I KOKKEKUNST - Finaleoppgave 2 - Gilde Gullkalv og sellerirot
Foto: Nortura og TINE
Årets hovedråvarer til NM I KOKKEKUNST er Gilde Gullkalv bryst u/ben og sellerirot fra Stavset gård på Frosta.
Kalv har alltid vært et symbol på fest! Dette møre, lyse og delikate kjøttet står ofte på menyen i bryllup og ved andre store anledninger. Historisk var det kun adelen som spiste kalvekjøtt. Kalvekjøtt kan tilberedes på mange forskjellige måter og det er viktig å benytte alle stykningsdelene til enkle hverdagsretter eller konkurranseoppgaver.
Det handler om å utnytte hver eneste del av dyret, og gir oss muligheten til å skape en mer bærekraftig og ressursbevisst produksjon. Ved å bruke alle deler av dyret, kan vi minimere matsvinn og redusere belastningen på miljøet.
100% norsk kalvekjøtt
Kalvene vokser opp på utvalgte gårder hos den norske bonden. Naturlig kosthold, sammen med en sunn vekstprosess, bidrar til en unik kvalitet, uimotståelig smak og delikat tekstur.
Kjøttet er av høyeste kvalitet – og har en forutsigbar smak, saftighet og mørhet. Kalvekjøtt har lite bindevev, en fin struktur og en lys, delikat farge.
Gilde Gullkalv har en fin og nett størrelse på stykningsdelene som gjør det enkelt å porsjonere på tallerken, slik at du som kokk kan være trygg på et godt resultat. Den milde smaken gjør kalvekjøtt til et godt lerret for å eksperimentere med ulike smaker og krydder.
Oppgave 2 – 13. august 2026
Denne oppgaven er menyens hovedrett Hovedretten har to hovedråvarer, Gilde gullkalv bryst uten ben og norsk sellerirot. Retten skal ha like mye sellerirot som kalvebryst på tallerken.
Sellerirot fra Stavset gård
Denne hovedråvaren er fra BAMA’s Kort & Godt sortiment, og er fra det som omtales som Trondheims kjøkkenhage - på halvøya Frosta i Nord-Trøndelag, Stedet er som skapt for dyrking av grønnsaker, og er et område som utmerker seg med råvarer av spesielt god kvalitet.
Andre råvarer er kongeøsterssopp, mandelpotet og Jarlsbergost.
Jarlsberg har 70-års jubileum i 2026. Med sine ikoniske hull, signatursmak, glatte tekstur og gode smelteegenskaper, er den en av Norges mest kjente oster. Jarlsberg har sin opprinnelse i et innovativt forskningsarbeid som begynte ved Meieriinstituttet på Norges Landbrukshøgskole, under Professor Ystgaard.
Ved oppstart i kjøkkenet 24. september får finalistene tildelt andre norske grønnsaker i sesong.
Grønnsakene du velger å bruke skal tilberedes som et selvstendig garnityr, bidra til å heve smaksbildet på tallerken, hele grønnsaken MÅ brukes opp, det skal ikke skapes matsvinn. TINE smaksfremmere må inngå i retten.
Retten skal serveres i samarbeid med servitør, det vil si at kokken må delta i service ved bordet.
Hovedretten skal lages til 15 personer. Du velger selv tallerken fra Porsgrund-porselen til hovedretten.
NM I KOKKEKUNST - Finaleoppgave 1 - Hyllest til Arvid Skogseth
Foto: Christiania Glasmagasin/Porsgrund Porselænsfabrik Bølge Strå
Bakgrunn for oppgaven
Arvid Skogseth (1928–2022) regnes som en av de viktigste personene i moderne norsk kokkehistorie. Han drev restauranter i Trondheim, han var gullvinner med Norges kokkelandslag i 1972, leder for landslaget gjennom flere olympiader, formann i Norges Kokkemesteres Landsforening (dagens NKL), mentor for en rekke norske toppkokker og som faglig pioner var han med på å bygge opp både De Norske Kokkelandslagene og den moderne norske konkurransekulturen.
En av de «tre store»
I NKLs historiske materiale omtales Arvid Skogseth sammen med Paul Schaltenbrand og André Engh som de tre viktigste pionerene bak utviklingen av norske kokkekonkurranser og De Norske Kokkelandslagene.
Leder og talentutvikler
Han var lagleder for Norges kokkelandslag fra 1976 til 1984 og blir i flere sammenhenger trukket frem som mannen som oppdaget og utviklet talentet til Eivind Hellstrøm.
Verdier han sto for
Arvid var opptatt av utvikling av unge talenter, kreativitet og innovasjon. Nyskaping og originalitet. Høye faglige krav. Rettferdighet og faglig integritet.
Finaleoppgave 1 - 6.august 2026
Serveres som Amuse-bouche – sammen med servitørens Cocktail
Blåskjell fra Hitra – en hyllest til en av Norges største kokkelegender Arvid Skogseth.
Retten skal serveres som «one bite». Kan serveres varm eller kald.
Retten skal serveres på fatet fra Porsgrund Porselen
Retten skal inneholde smaksfremmere fra TINEs sortiment.
Amuse-bouche skal lages til 15 personer
Krister Dahl - juryleder i NM I KOKKEKUNST
Foto: Compass Group
Juryen under NM I KOKKEKUNST 2026 ledes av svenske Krister Dahl
Krister Dahl har lang og solid erfaring som kokk i verdensklasse, og en stor lidenskap for mat. Sammen med det svenske kokkelandslaget har han blant annet vunnet fire OL-gull i Culinary Olympics, én OL-bronse, to World Cup-gull og to World Cup-sølv. Krister er den eneste kokken på den kulinariske olympiske arenaen som har oppnådd fire olympiske gullmedaljer med et kokkelandslag
Krister Dahl en anerkjent, sertifisert WACS-dommer internasjonalt nivå, NKL vet at han vil lede juryens arbeid etter WACS sine regler og med fokus på juryens Code Of Conduct.
NKL vil presentere hele juryen for NM I KOKKEKUNST 2026, den 27.august. NKL lover en jury meget kompetent jury, med internasjonal erfaring på alle nivåer og en spesiell dedikasjon for kokkekonkurranser i sin hverdag.
Tidligere vinnere inviteres til NM I KOKKEKUNST
NKL inviterer tidligere vinnere, arrangører, dommere og ressurspersoner til NM I KOKKEKUNST 2026.
Har du vunnet, eller hatt en rolle i tidligere NM I KOKKEKUNST, og kan tenke deg å møte årets NM-finalister og hele NKL-familien i Trondheim? Meld deg på nedenfor!
Vi har laget et program for finaledagene og foreslår én overnatting.
23. september | Krambua | kl. 18.00 | Antrekk: Smart casual
Program:
- Presidentens skål
- Oppdatering om finalen i NM I KOKKEKUNST 2026, hils på årets finalister
- Et godt måltid, gode minner og god stemning
- Tidligere vinnere, arrangører, dommere og ressurspersoner får ny kokkejakke, foto
- Ukjent aktivitet
24. september | Trygg/Lade-hallen| Kl. 09.30 | Antrekk: Ny Kokkejakke, hederstegn, sort bukse og sorte sko
Program:
- NKL arrangerer et kokkenes møtepunkt på arenaen, her treffer du arrangøren, juryen og gode kollegaer
- NKL vil skape entusiasme og gjennomfører intervjuer med noen av dere på finale-arenaen
- Ukjent aktivitet
- Premieseremoni på konkurransearenaen fra kl. 15.30
Praktisk informasjon om arrangementet:
- NKL dekker kostnadene for din nye kokkejakke
- NKL dekker kostnadene for måltidet og presidentens skål 23.9.
- NKL sørger for et enkelt måltid på konkurransearenaen
- Du ordner selv din reise og hotell
Påmelding gjør du her: NM I KOKKEKUNST 2026 - Invitasjon – Fyll ut skjema innen 21. august 2026
Har du spørsmål – kontakt vinneren fra 2022, Nils Flatmark – nils@nkl.no
Vi håper å se deg i Trondheim under NM I KOKKEKUNST 2026!!
Dobbelt NM-gull og 30 år med kokkekonkurranser
Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. De Norske Kokkelandslagenes manager har mer konkurranseerfaring enn de fleste: Gunnar Hvarnes har deltatt i kokkekonkurranser i over tre tiår – og fortsatt spiller konkurranse en sentral rolle i karrieren hans. NM I KOKKEKUNST ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.
TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: FOTOKNOFF AS - SVEN ERIK KNOFF
I likhet med veldig mange andre gutter drømte også Gunnar Hvarnes i en periode om å bli profesjonell fotballspiller.
– Jeg har alltid vært en konkurransedrevet person, men alle kan ikke bli Messi eller Maradona, og for min del gled det etter hvert over i matlaging. Det var nok litt tilfeldig, men det passet bra fordi jeg også er en veldig kreativ person, sier Gunnar.
I tillegg til konkurranselysten og ønsket om å jobbe med noe kreativt, var besteforeldrenes kjøkken med på å trekke ham mot kokkeyrket.
– Jeg var så heldig å vokse opp i samme hus som besteforeldrene mine. Kjøkkenet deres var nesten som en døgnåpen restaurant for familie og venner. Kom det noen innom og var sultne, så fikk de mat. Det spilte ingen rolle om det egentlig ikke var middagstid, og alt som ble servert var håndlaget fra bunnen av, forteller han.
Etter den gode oppveksten på Hvarnes utenfor Larvik begynte Gunnar på Sandefjord kokk- og stuertskole. Der gikk han i to år, og så fulgte 18 måneder i lære ved Gaustadblikk Høyfjellshotell.
– I starten syntes jeg at læretiden var litt kjedelig. Men mot slutten av perioden fikk jeg en veldig flink læremester, og da snudde det. Jeg fikk et forbilde, og interessen for faget økte kraftig.
Fikk smaken på gull
I løpet av denne perioden deltok Gunnar også i sin første kokkekonkurranse: Telemarksmesterskapet for lærlinger i 1994, som han vant. I 1999 deltok han for første gang i NM i kokkekunst, der han kom på fjerdeplass. De kommende årene fortsatte han å konkurrere, men uten å oppnå toppresultater.
– Jeg hadde rett og slett ikke så høye ambisjoner. Så da jeg endelig klarte å ta sølv i NM i kokkekunst i 2004 var jeg veldig fornøyd med meg selv. Derfor ble jeg også veldig paff da Hans Trygve Kristiansen, som var mental trener for Kokkelandslaget på denne tiden, spurte «Hvorfor gikk det så dårlig i NM?». Som tidligere trener for Koss og Søndrål var det bare gull som gjaldt for ham. Og da jeg ikke svarte på spørsmålet, gjorde han det selv: «Det gikk dårlig fordi du ikke har trent godt nok».
– Hvordan var det å få høre noe slikt etter å ha vunnet sølv i NM?
– Først ble jeg veldig forbanna, så ble jeg skuffa og så begynte jeg å tenke. Jeg innså etter hvert at den store forskjellen mellom de beste og de nest beste ligger i forberedelsene. Så da jeg senere begynte å trene mot NM i 2006, hadde jeg en helt annen innstilling. Jeg var ikke noen favoritt i det hele tatt, men jeg vant den konkurransen, og det ble et veiskille for meg. Etter at jeg hadde fått smaken på gull begynte jeg virkelig å prioritere trening. Da kunne jeg for eksempel starte en treningsøkt når jeg var ferdig på jobb i 11-tiden på kvelden og holde på til fire-fem neste morgen, forteller Gunnar.
Den intensive treningen gav resultater. I 2007 vant Gunnar NM i kokkekunst for andre gang, og i perioden frem til 2011 deltok han i minst tre kokkekonkurranser i året, noe som innebar at livet nesten utelukkende besto av jobb og trening.
– Det var bare så vidt jeg hadde tid til å feire julaften, og det å prioritere såpass hardt er sykt viktig, understreker han.
Flere gull er målet
I 2006 var Gunnar kaptein for Det Norske Kokkelandslaget. Da klarte de å vinne et internasjonalt mesterskap for første gang (VM), og i 2008 forsvarte de tittelen, ved å ta gull i OL. OL-gullet ble sikret igjen i OL 2020 – da med Gunnar som ny coach.
Gunnar har vært coach, og nå Manager for De Norske Kokkelandslagene siden 2019. I denne perioden har landslagene sanket medaljer av alle valører: OL-gull 2020 - Kokkelandslaget senior, OL-sølv 2020 og 2024, samt VM-sølv 2022 - Kokkelandslaget junior og OL-bronse 2024 til Kokkelandslaget Community Catering.
I skrivende stund ligger to nye landslag igjen i hardtrening til VM i Luxembourg i november 2026. Der skal seniorlaget og community catering-laget konkurrere. Ambisjonen er selvfølgelig flere gull!
Kokkekonkurransenes betydning
– Hva har kokkekonkurranser og Kokkelandslaget betydd for din karriere?
– Med mange gode plasseringer i nasjonale og internasjonale konkurranser, har jeg på en måte sikret meg jobbmessig. Det har åpnet seg et marked hvor det er mulig å få mange spennende jobber. Det er imidlertid ikke slik at konkurranseerfaring alene fører til mange jobbtilbud. Personligheten din har selvfølgelig også noe å si.
– Hvilken betydning tenker du at kokkekonkurranser har for Det Norske Kjøkken og norske råvarer?
– Mange henter ny inspirasjon fra kokkekonkurranser, og det kan gi utslag i at mange blir opptatt av å bruke en spesiell råvare samtidig. Slik oppstår det ofte nye trender i forbindelse med kokkekonkurranser. Norges fortrinn i konkurranser er at vi har verdens beste sjømat. Det gjør at vi kan skille oss ut. Men vi har også mange andre råvarer av svært høy kvalitet, som for eksempel lam. I internasjonale konkurranser er vi kjent for å ha de reneste råvarene, og det er selvsagt god reklame for både Det Norske Kjøkken og norske råvarer generelt.
– Etter over 30 år med kokkekonkurranser; hva er nødvendig for å lykkes utover trening og andre forberedelser?
– Ja, det er viktig å trene og forberede seg godt. Og dette er dagens unge veldig bevisste på. De er opptatt av at alt skal være nøye planlagt og tilrettelagt. Selv kunne jeg nok være mye mer uforutsigbar og skyte mer fra hofta. Ren perfeksjon er som regel ikke nok dersom målet er å vinne en stor kokkekonkurranse. Man må også klare å trykke på noen knapper som vekker til live dommernes følelser. Det er dette som gjerne kalles x-faktoren, og derfor mener jeg at magefølelse, intuisjon og kreativitet er det aller viktigste for å lykkes i en kokkekonkurranse.
NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.
Trond Moi - Norgesmester tre år på rad
Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Trond Moi har deltatt hele fem ganger, og stakk av med Kongepokalen tre år på rad! Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.
TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: JON KNUTSEN
Trond Moi er fortsatt litt stolt over å være den eneste som har vunnet NM i kokkekunst tre år på rad. Kjendiskokken beskriver kokkekonkurranser som «noe utelukkende positivt», og han mener derfor at flest mulig bør prøve å konkurrere i faget.
Dersom Trond Moi ikke hadde blitt kokk, ville han sannsynligvis ha blitt snekker, som sin far. Men det siste året på ungdomsskolen valgte han matlaging som valgfag, og det ble et avgjørende valg.
– Da fant jeg nemlig ut at jeg synes det er veldig artig å lage mat. Og dermed ble det naturlig å satse på en karriere som kokk, forteller han.
Gutten fra Kvinesdal gikk ett år på kokkeskolen i Kristiansand før han begynte som lærling ved Hotel Sheraton i Oslo. Senere dro han til Frankrike, der han gikk i lære hos Michel Guérard i Toulouse. Før Trond begynte å konkurrere for seg selv, var han med som commis da Lars Erik Underthun tok sølv i Bocuse d’Or i 1991. I 1993 deltok han i Norgesmesterskapet i kokkekunst for første gang, og det resulterte i en sølvmedalje. Året etter tok han en ny sølvmedalje i det samme mesterskapet, før han tok gull i 1995, 1996 og 1997.
– Jeg er den eneste som har klart å vinne NM i kokkekunst tre år på rad, og det er jeg fortsatt litt stolt over, forteller han.
Fikk mye medieoppmerksomhet
Fra 1993 til 1996 var Trond Moi også medlem av Kokkelandslaget, og i løpet av sin karriere som landslagskokk var han blant annet med på å vinne sølv i Kokke-OL.
– Hva har kokkekonkurranser og årene på Kokkelandslaget betydd for din karriere?
– Alle konkurransene og det å være medlem av Kokkelandslaget har helt klart vært av stor betydning for min faglige utvikling. Det innebar at jeg hele tiden måtte skjerpe meg og finne på nye ting, samtidig som jeg kunne lære mye av andre. Jeg var nok også ganske heldig med timingen, for da jeg slo igjennom var Ingrid Espelid Hovig den eneste tv-kokken. Det var så få kjente kokker i Norge på dette tidspunktet, at vi som vant noen konkurranser automatisk fikk en slags nasjonal kjendisstatus. Vi fikk være med i ulike tv-programmer, og vi fikk mye medieoppmerksomhet generelt. Dette gjorde det selvfølgelig mye å lettere å starte for seg selv, sier Trond Moi, som startet restaurantkjeden Bølgen & Moi sammen med Toralf Bølgen i 1995.
Etter 25 år med Bølgen & Moi solgte Trond Moi seg ut av kjeden. Nå driver han Hos Moi og La Recette i Kristiansand. Trond har også gitt ut en rekke kokebøker, medvirket i flere TV-produksjoner, og han vant Farmen kjendis i 2023.
Vil ha flere lokale konkurranser
Men selv om det er travle tider i Kristiansand, tar han seg tid til å snakke litt mer om betydningen av kokkekonkurranser, som åpenbart er noe han brenner for.
– Jeg ser på kokkekonkurranser som noe utelukkende positivt. Konkurranser er en av de aller viktigste læringsarenaene for kokker, så jeg vil absolutt anbefale alle å prøve å konkurrere i faget. Men i dag er nivået veldig høyt, og det er ganske vanskelig å komme med i nasjonale konkurranser. Jeg vil derfor oppfordre NKL-foreningene til å arrangere flere lokale og regionale kokkekonkurranser.
– Hvilken betydning tenker du at kokkekonkurranser har for norske råvarer og det norske kjøkken?
– Det er helt klart positivt med konkurranser som bidrar til å fremheve gode norske råvarer. Det Norske Kjøkken har hatt en veldig god utvikling de siste tiårene, mye på grunn av konkurranser. Men jeg mener at vi trenger flere kokker med mer selvtillit på hva norsk mat faktisk er. Jeg skulle ønske at flere flinke kokker ville satse på å lage enkel, god mat. Jeg savner flere spisesteder som byr på god hverdagsmat her i landet. En dyktig kokk må ikke nødvendigvis lage Michelin-mat.
– Hva mener du skal til for å oppnå økt rekruttering til kokkefaget?
– Jeg tror det er nødvendig å jobbe litt bredere. For å oppnå økt rekruttering er det ikke nok med tv-programmer og sånn. Da har jeg mer tro på å jobbe aktivt ut mot elever i ungdomsskolen, for eksempel ved å dra på skolebesøk og fortelle om faget. Det er også nødvendig å jobbe med betingelsene i bransjen. Kokkeyrket er i dag et av de dårligst betalte yrkene her i landet. Men for at lønnen skal gå opp, må også prisene gå opp. Folk må være villige til å betale mer, og det tror jeg faktisk at mange er. I dag bruker nordmenn en betydelig mindre andel av inntekten sin på mat enn tidligere. Derfor tror jeg at vi må være tøffere og ta mer betalt for maten vi lager. Jeg tror også at lokale konkurranser, som for eksempel det å kåre Kristiansands beste kokk, kan være med på å gjøre kokkeyrket mer attraktivt, avslutter Trond Moi.
NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.
Odd Ivar Solvold har også vunnet tre ganger på starten av '90-tallet, men seiersrekken ble brutt av Palle Jørgensen i 1992.
Eneste kvinnelige Norgesmester i Kokkekunst
Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Vi har ikke hatt en kvinnelig Norgesmester siden 1998 - kanskje årets to kvinnelige finalister kan gjøre noe med det? Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.
TEKST: HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: PRIVAT
Beathe Hals Jacobsen vant NM i kokkekunst i 1998, og hun er overbevist om at kokkekonkurranser har stor betydning både for rekrutteringen til faget og utviklingen av det norske kjøkken. Men selv slet hun for mye med konkurransenerver til å fortsette som konkurransekokk.
Den tidligere norgesmesteren i kokkekunst, Beathe Hals Jacobsen, lever i dag et tilbaketrukket familieliv i Sandefjord. Hun jobber for tiden som kjøkkensjef ved personalkantinen til Jotun, og trives veldig godt med det.
– Etter at jeg fikk barn, har jeg bevisst valgt bort kveldsjobbing. I min nåværende jobb har jeg fast arbeidstid fra 7 til 15 på hverdager og fri hver helg, forteller hun.
Den første og hittil eneste
Selv om det nå er snart 30 år siden hun vant NM i kokkekunst, er Beathe Hals Jacobsen fortsatt den eneste kvinnen som har vunnet konkurransen.
– Det er litt rart, men det er klart at det er veldig tidkrevende å konkurrere i tillegg til vanlig jobb. Derfor er det nok mange jenter som velger bort dette når de stifter familie. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med at jenter generelt er litt mer tilbakeholdne. For meg var det egentlig konkurransenerver som stoppet meg fra å delta i flere konkurranser. Det gikk helt greit når jeg først var kommet i gang, men jeg var fryktelig nervøs i forkant. Jeg kan fint takle stress og press på jobb, men jeg slet veldig med det å konkurrere. Derfor har jeg også bare deltatt i tre konkurranser, sier Jacobsen.
Ble pushet av sjefen
Hun forteller at det var hennes daværende arbeidsgiver, Odd Ivar Solvold (selv tidligere Norgesmester tre ganger), som oppmuntret og pushet henne til å konkurrere.
– Det er ene og alene hans fortjeneste at jeg deltok i de tre konkurransene. Han var en veldig god mentor for meg. Men til slutt måtte jeg bare si at; dette takler jeg ikke. Og så sluttet jeg å konkurrere. Jeg er ikke en person som liker å stikke meg ut.
– Hvordan føltes det å vinne NM for deg da?
– Det var veldig stort å vinne NM i kokkekunst. Det føltes fint og flott, men jeg var nok ikke forberedt på den mediestormen som ventet etterpå. For en person som meg, som liker å holde en lav profil, ble det altfor mye.
– Fikk NM-seieren noen betydning for din videre karriere som kokk?
– Den bidro nok til å åpne noen dører. Jeg fikk flere jobbmuligheter, blant annet. Men jeg trivdes veldig godt i den jobben jeg hadde på denne tiden, så det var egentlig aldri aktuelt å bytte, forteller Jacobsen, som i denne perioden var sous chef under Odd Ivar Solvold.
Den jobben hadde hun i ti år – frem til hun møtte mannen sin og stiftet familie. Etter det jobbet hun i nesten 20 år med flymat på flyplassen i Sandefjord.
Dagens nivå er skyhøyt
Beathe Hals Jacobsen kommer opprinnelig fra Kongsberg, men gikk på kokkelinjen i Nesbyen. Etter det begynte hun i lære hos Edgar Ludl i Sandefjord, og der ble hun også ansatt etter endt læretid. Ludl solgte etter hvert restauranten sin til Odd Ivar Solvold, og under ham fikk hun altså jobben som sous chef.
I tillegg til NM i kokkekunst, deltok Jacobsen en gang i konkurransen Årets kokk og en gang i uttaket til Bocuse d’Or, der hun konkurrerte mot blant andre Charles Tjessem og Trond Moi. Og selv om konkurranselivet ikke var noe for henne, er hun ikke i tvil om at kokkekonkurranser har stor betydning for faget.
– Jeg er overbevist om at kokkekonkurransene har betydd mye for utviklingen av det norske kjøkken de siste tiårene. I dag er nivået på norske kokker og kokkelærlinger skyhøyt, og man bruker generelt mye mer norske råvarer. Når en norsk kokk gjør noe nytt og annerledes i en konkurranse, blir det lagt merke til. Jeg tror også at oppmerksomheten rundt konkurransene kan bidra til økt rekruttering til kokkefaget.
– På hvilke andre måter kan man oppnå økt rekruttering til faget, tror du?
– For noen faller det seg naturlig å bli kokk. De har en iboende interesse for faget. Slik var det for meg. Jeg visste at jeg ville bli kokk fra jeg var ganske liten. Jeg har inntrykk av at det er vanskeligere å få læreplass i dag enn det var da jeg var ung. Det kan være et hinder. Dagens unge bør få vite at det er krevende å jobbe som kokk, men at det også er et veldig spennende og lærerikt yrke. Det er egentlig ingen grenser for hvor mye du kan lære og utvikle deg i dette faget.
NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.
En av tidenes yngste NM-vinnerne!
Vi lader opp til NM I KOKKEKUNST i september 2026 i Trondheim, og bruker sommeren til å trekke frem tidligere vinnere. Halvar Ellingsen var bare 23 år da han ble Norgesmester i 2009. I årets finale har vi to 05-ere som har mulighet til å slå rekorden. (Christian André Pettersen fylte 22 år det året han vant i 2011.) Konkurransen ble arrangert årlig frem til 2018, og gjennomføres nå annethvert år, i år med ny modell.
TEKSTUTDRAG FRA KJØKKENSJEFEN 2-2022/HANNE MARIA WESTEREN (Oppdatert av NKL 2026)
FOTO: NKL-ARKIVBILDER
Fra NM I KOKKEKUNST til verdens nordligste Michelin-stjerne
Fra en tidlig start i nordnorsk kokkefag til seier i NM I KOKKEKUNST, og som fersk innehaver av en Michelin-stjerne, har Halvar Ellingsen bygget en karriere preget av målrettet arbeid, faglig tyngde og en kompromissløs kjærlighet til lokale råvarer.
Halvar Ellingsen (født 1986) fikk sitt nasjonale gjennombrudd da han i 2009 vant NM I KOKKEKUNST – og mottok selveste kongepokalen. Seieren gjorde ham til en av de yngste vinnerne i konkurransens historie. NM-seieren plasserte den unge kokken fra Vesterålen i toppen av norsk kokkekunst, og åpnet dørene til et videre løp i den kulinariske eliten. Halvar var utøver på De Norske Kokkelandslagene i de seks påfølgende årene.
– Jeg var veldig opptatt av å konkurrere selv. Men jeg er kritisk til at det brukes så mye tid og penger på konkurranser. Jeg mener at vi må stille spørsmål ved hvor bærekraftig det er å holde på slik, sa Halvar til NKL-bladet Kjøkkensjefen i 2022.
Han trakk frem «Mystery Basket» som et eksempel på en positiv utvikling.
– Her er det jobben man gjør i det daglige som har mest å si for resultatet. Det er ikke nødvendig å bruke mye penger og fritid på å forberede seg til denne oppgaven, påpekte Halvar.
Selv vant han NM I KOKKEKUNST med en «beskjeden» fiskegrateng, med fokus på smak og solide norske råvarer.
Lærerike og travle år
Etter kokkelinjen på Melbu gikk Halvar i lære hos De 4 Roser i Harstad. Så satte han kursen mot hovedstaden, der han skulle bli i mange lærerike og travle år. Halvar jobbet blant annet for Eyvind Hellstrøm på Bagatelle og for Terje Næss da Haga restaurant fikk en Michelinstjerne. Videre gikk turen innom Kulinarisk Akademi, Grefsenkollen, Arakataka, Ylajali og Palace Grill.
– Jeg har vært heldig, for jeg har fått lov til å jobbe sammen med mange flinke og kreative fagfolk som også har vært dyktige læremestre for meg. De som har betydd aller mest for min faglige utvikling er nok Ronny Kolvik, Øyvind Hjelle, Espen Larsen og Even Ramsvik, sa Halvar.
Når han snakker om de ulike stjernerestaurantene han har jobbet for, kommer det ganske raskt frem at Palace Grill-årene var spesielt viktige for utviklingen hans.
– I Palace Grill er det egentlig bare to kokker som står på kjøkkenet og gjør som de vil - uten noen kjøkkensjef. Det er litt som en lekeplass. Her fikk jeg muligheten til å bruke alt jeg hadde lært til da og skape min egen identitet som kokk, forklarte Halvar.
Halvar flyttet hjem til Sigerfjorden i 2015, og kom etter hvert i snakk med Helge Mørck, som er eieren av Kvitnes Gård. Det viste seg at svigersønnen til Helge ønsket å utvikle Kvitnes til en matdestinasjon à la Fäviken i Sverige. Halvar passet perfekt inn i den planen. Ikke bare som kokk, men også fordi det var Halvars tipp-tippolderfar, Christoffer G. Ellingsen, som bygde Kvitnes Gård i 1855. Nå var gården i dårlig stand, og den måtte restaureres før en eventuell restaurant med overnattingsmulighet kunne realiseres der. Det tok nærmere tre år før alt var klart. En kveld i februar 2020 kunne Halvar endelig ønske de første gjestene velkommen. Tre uker senere ble hele landet stengt ned på grunn av koronaviruset.
Lokalmat på ekte
– Til tross for at vi var nedstengt i flere perioder, var ikke pandemien utelukkende negativ for vår del. Den ga oss mye mediedekning, og så var det jo mange pengesterke nordmenn som ferierte i Norge. I løpet av 2020 hadde vi cirka 1600 gjester. Året etter hadde vi 2400 gjester bare i løpet sommeren, fortalte Halvar.
Kvitnes Gård har fått gode anmeldelser, og i perioder har ventelisten for å reservere bord i restauranten vært ekstremt lang. Etter hvert måtte det også opprettes en venteliste for kokker som ønsker å jobbe der.
– Jeg ser at vi tiltrekker oss mange dyktige kokker som har lyst til å komme nærmere råvarene og oppleve noe mer enn bare å stå på kjøkkenet. Hos oss er det et mål at alle ansatte skal jobbe ute minst én dag i uka, enten med gårdsarbeid eller sanking, sa Halvar.
Ventelistene blir ikke kortere nå, når restauranten kan skilte med verdens nordligste Michelin-stjerne! Tildelingen skjedde i København juni 2026.
Kvitnes Gård er selvforsynt med grønnsaker, urter og kjøtt av storfe, sau og gris samt egg fra høns og vaktler. Andre råvarer kjøpes inn fra lokale produsenter i Vesterålen, Lofoten og Senja. Sukker, mel og vin er de eneste unntakene. Halvar er hele tiden på jakt etter nye lokale råvarer. Da han ble portrettert i serien Kokkeliv på NRK, fikk seerne blant annet være med på prøvesmaking av ulike vekster i fjæra og et forsøk på å lage melk av kongler. Det mange ville kalt ugress kan bli til de lekreste retter på Kvitnes Gård, og dersom et dyr slaktes blir hele kroppen utnyttet. Kjøkkensjefen pleier å si at «Kvitnes ble til på grunn av to irritasjoner»:
– Utvanningen av begrepet bærekraft og utvanningen av begrepet lokalmat. Halvar tar begge begrepene på alvor og, som mange vil si, til et nytt nivå. – Når jeg først skal gjøre noe, liker jeg å gjøre det ordentlig, forklarte han.
Sjefen som egentlig ikke vil være sjef, ble tildelt prisen Årets Kjøkkensjef 2021 fra NKL, nettopp for etableringen av Kvitnes Gård.
– Det er alltid stas å få priser. Men det er ekstra stas å få en pris fra sine egne. Jeg synes det er stort av NKL å gi denne prisen til nettopp meg, for vi har jo hatt noen runder, sa Halvar Ellingsen.
Endring av konkurransemodellen
NKL gjør endringer ift ressursbruk og bærekraft, som Halvar tidligere kritiserte. Vi ønsker å redusere det totale omfanget for hver enkelt deltager i nasjonale elitekonkurranser. Den nye konkurransemodellen vil gjøre at belastningen på deltakerne vil bli redusert. Vi gjør konkurransen økonomisk tilgjengelig for flere faglærte kokker. Vi behovet for et stort team rundt hver enkelt konkurransekokk, noe som reduserer belastningen for deltageren og arbeidsgivere under forberedelsene. Vår bransje trenger kokkene på jobb! NM I KOKKEKUNST skal være en bærekraftig konkurranse med mindre matsvinn, kortreiste råvarer, lavere energiforbruk – et redusert klimaavtrykk.
NM I KOKKEKUNST har blitt arrangert siden 1990, se listen over alle tidligere vinnere.
NM I KOKKEKUNST 2026 - TA VARE PÅ SOMMEREN
Foto: Hadeland Glassverk / Norgesglasset
Det Norske Kjøkken, tradisjoner, konservering og lagring
Norske Kokkers Landsforening (NKL) har valgt tradisjoner fra Det Norske Kjøkken og vår rike kulinariske arv som tema i denne oppgaven.
Norske frukter, bær og andre råvarer er bare tilgjengelig i «sommersesongen». For å ha tilgang gjennom flere sesonger, lange, kalde vintere var konservering, sylting og lagring helt vanlig og Norgesglass er det beste man kan bruke.
Konservering av finalistenes sommerminner kan bli helt avgjørende for den enkeltes resultater under NM I KOKKEKUNST 2026.
Denne oppgaven markerer starten på finalen for NM I KOKKEKUNST 2026
Finalistene skal konservere sine sommerminner på NORGESGLASS, som alle får fra Hadeland Glassverk.
- Sommerminnene skal inngå i desserten til NM-menyen
- Sommerminnene skal understreke finalistenes geografiske identitet, og skal tilberedes i kombinasjon med norske råvarer som er i sesong i september
Finalistene vil få utfyllende informasjon om dessertoppgaven i august.
Det er viktig at hele Kokke-Norge kan følge finalistene gjennom sommeren, og som en del av oppgaven har NKL utfordret finalistene til å dele i egne SOSIALE MEDIER når de samler og konserverer dine sommerminner.
Tagge NKLs relevante SOME-plattformer
- FB – NKL-Norske Kokkers Landsforening / https://www.facebook.com/kokkemestere
- Instagram – norskekokkerslandsforening https://www.instagram.com/norskekokkerslandsforening/
- Linkedin – https://www.linkedin.com/company/nkl-norske-kokkers-landsforening/
#NMIKOKKEKUNST | #NORGESGLASS | #CHRISTIANIAGLASSMAGASIN
NORGESGLASSET
I mer enn 124 år, siden 1902, har det karakteristiske Norgesglasset vært på markedet og med den ikoniske Norge-logoen som selve identiteten.
Fra starten var det en formpresset glasskrukke som dannet en lufttett oppbevaring. Dette gjorde at husmødre kunne konservere mat og drikke fra sesong til sesong. Gjennom årene har det originale designet holdt sin form og med nåtidens stadig økende fokus på økologisk, kortreist og hjemmelaget mat har Norgesglasset fått en helt ny betydning. «Norgesglass» – Hadeland Glassverk har et spennende sortiment som inneholder alt fra de karakteristiske og ikoniske Norgesglassene, til drikkeglass, glasskrukker til Norgesflasker, lyslykter og serveringsboller.
Har du spørsmål til denne informasjonen – send en e-post til post@nkl.no
Disse skal kjempe om NM-tittelen i september!
Kvalifiseringsfinalen ble arrangert på KIT-akademiet 25. mai, etter NKLs nye konkurransemodell for NM I KOKKEKUNST. NKL vil følge tidens krav for å skape en tidsriktig innovasjon og etablere en ny trend for NM I KOKKEKUNST. Vi vil se kokeglede, se den beste kokken, smake den beste maten og fremme råvarene fra Det Norske Kjøkken.
Dette er de seks finalistene i NM I KOKKEKUNST
Elias Grevle Skage, Code Restaurant, Oslo
Mikkel Skjellen-Larsen, Apostrophe, Oslo
Sindre Hjelmseth, ASKO Servering, Oslo
Siriyaporn Rithisirikrerg, Thon Hotel Lofoten, Svolvær
Sondre Selland Tjensvold, Hermetikken, Stavanger
Sunniva Aas Mathisen, Vaaghals, Oslo
Ny konkurransemodell
NKL tror Norges nye generasjon konkurransekokker er klare for en tidsriktig nytenking:
- Redusere det totale omfanget for hver enkelt deltager i kokkekonkurranser
- Redusere det økonomiske omfanget for deltagere i individuelle kokkekonkurranser, der satsningen for hver enkelt deltager blir en høy kostnad
- Redusere omfanget og behovet for et stort team rundt hver enkelt deltager, og ta ansvar for at belastningen for deltagerens og teamets arbeidsgivere reduseres. Vår bransje trenger kokker på jobb
- NKL ønsker å ta ansvaret for en mer ansvarlig konkurranse som etterlater mindre avtrykk på flere viktige parametere. En bærekraftig konkurranse, hvor mindre matsvinn, lavere forbruk av energi, redusere CO2 forbruket/klimaavtrykket, ta hensyn til deltagernes ferie, fritid og arbeidsgivernes behov for kompetent arbeidskraft til stede på jobb
Slik ble kvalifiseringsfinalen gjennomført
Alle deltagerne i kvalifiseringsfinalen laget sin innsendte signaturrett. Retten skulle definere deltageren som kokk og vise juryen deltagerens profil og matfilosofi. Råvarene til signaturrett skulle være tilgjengelig i MENY eller KIWI butikker over hele landet. Signaturretten skulle kunne serveres både hjemme og på restaurant, og skulle være klimasmart, med tanke på råvarevalg.
I kvalifiseringsfinalen del 2
ble deltagerne testet i ytterligere to ukjente oppgaver, for å se hvordan de mestrer det utrente, stressmestring og tidspresset:
Oppgave 1
Utbeining av hel Livechekylling. Det skal skjæres ut 2 bryst med skinn og vingeben, lår skal være delt i overlår og klubbe, skrog skal være klart til å koke en klassisk kyllingjus.
Oppgave 2
Det skal kokes en kyllingjus, som skal inngå i en rett med kylling og valgfritt garnityr basert på blomkål, nykål og sjalottløk. TINE smaksfremmere, andre grønnsaker, urter og utvalgte tørrvarer er tilgjengelig på råvarebordet. Oppgavene skal løses innen 45 minutter og du serverer ditt resultat når tiden er utløpt.
Juryen
som bedømte alle rettene, er tidligere landslagsutøvere, og har lang erfaring fra internasjonale kokkekonkurranser og De Norske Kokkelandslagene. Alle jurymedlemmene har gjennomført dommerkurs etter WACS sine retningslinjer. Juryen bestod av Sebastian Myhre, Inger Renathe Østmo, Runa Kvendseth og Eline Sofie Sunde.
NM I KOKKEKUNST 2026
Finalen arrangeres 23. og 24. september i Trondheim. NKL Trondheim er teknisk arrangør og finalen foregår på MENY-2026, Midt-norsk fagmesse for hele storhusholdningsbransjen.
NM I SERVITØRFAGET arrangeres samtidig, og det er et godt samarbeid mellom NKL og Servitørlauget KKHR.
NKL vil i sin nye konkurransemodell dele finaleoppgavene med finalistene etter et nøye planlagt tidsskjema, her er datoene;
22. juni Ta vare på sommeren – sesong møter sesong
6. august NM-oppgave 1 lanseres
13. august NM-oppgave 2 lanseres på BAMAs Landslagskjøkken
27. august NM-oppgave 3 lanseres
23. september NM-oppgave 4 lanseres på konkurransearena. Kjøkkentrekning, jakkeseremoni, presse og foto
24. september NM I KOKKEKUNST finale
NKL ser frem til å møte hele storhusholdningsbransjen i Trondheim under NM-dagene.
